Kan prøvetakingsmetoden påvirke biokjemiske markører hos laks?
I en bacheloroppgave i bioingeniørfag ved NTNU har studentene Miriam Holtan Buhl og Henriette Bauck gjort en sammenlikning av tre ulike blodprøvetakingsmetoder av atlantisk laks og deres påvirkning på 11 biokjemiske markører.
De to studentene skriver i sammendraget til oppgaven at det de siste årene har blitt mer vanlig i oppdrettsnæringen å bruke blodprøvetaking for å overvåke og vurdere fiskehelsen i merden.
– Selv om det stadig dukker opp nye studier på hvordan biokjemiske markører kan anvendes til å monitorere og diagnostisere patologiske tilstander hos fisk, er det enda ikke etablert standardiserte blodprøvetakingsmetoder, skriver de.
I den forbindelse ønsket NTNU SeaLab å undersøke om blodprøvetakingsmetode kan påvirke analyseresultatet for et utvalg av biokjemiske markører.
I pilotstudien som er beskrevet i bacheloroppgaven sammenliknes tre ulike blodprøvetakingsmetoder for laks: blod hentet fra venen ductus cuvieri (metode A), lateral punksjon (metode B) og kaudal halepunksjon (metode C).
Det ble analysert 11 biokjemiske markører fra totalt 20 atlantisk laks, hvor hver laks ble prøvetatt tre ganger.
Resultater
For alle de biokjemiske markørene ble det funnet en statistisk signifikant forskjell mellom blodprøvetakningsmetodene.
For alle analyttene bortsett fra LD var det prøvetakingsmetode A som skilte seg ut. For LD var det prøvetakingsmetode B.
Hos tre av analyttene (LD, ALAT og Mg) ble denne forskjellen vurdert til å kunne ha en stor praktisk betydning for vurdering av analyseresultat og fiskens helse.
Det påpekes at denne oppgaven er en pilotstudie, for å undersøke om prøvetakingsmetode kan påvirke analyseresultat for 11 biokjemiske markører hos atlanterhavslaks.
– Vi har funnet resultater som tilsier at prøvetakingsmetode kan påvirke analyseresultatet for noen biokjemiske markører hos atlanterhavslaks. I løpet av denne studien har vi oppdaget flere kunnskapshull som bør undersøkes nærmere før eventuell ny studie gjennomføres, skriver de.
