Sjømat Norge mener nytt nedtrekk betyr tapte arbeidsplasser for næringen og kystkommunene.

– Bremsene på fra regjeringen

Regjeringen farger Karmøy og Øygarden rødt for tredje gang. Gult i det meste av landet. – Det betyr tapte arbeidsplasser, tapt verdiskaping og lavere inntekter til kommunene, skriver Sjømat Norge.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen har i dag lagt frem sin fargelegging i Trafikklyssystemet som regulerer vekst eller ikke vekst i havbruksnæringen. Kun ett område får rødt denne gang. Det er PO3, som med det påføres sitt tredje nedtrekk på seks prosent av tillatt produksjonsvolum.

Sjømat Norge skriver at det er viktig å understreke at det ikke ligger noe i Trafikklyssystemet som krever nedtrekk ved rød fargelegging. I Produksjonsområdeforskriften står det at regjeringen «kan» trekke ned. Det står ikke «skal» eller «må». Å pålegge nedtrekk er derfor et politisk valg, mener organisasjonen.

Fargeleggingen kommer dagen etter publiseringen av en ny rapport fra NOFIMA, som har beregnet nettopp de samfunnsøkonomiske konsekvensene av nedtrekk, som følge av rødt lys.

– Rapporten viser at Vestlandet og Norge allerede før dagens beslutning om ytterligere nedtrekk, har tapt 2000 arbeidsplasser og taper årlig 2,9 milliarder kroner i verdiskaping som følge av tidligere nedtrekk. I tillegg har kystkommunene på Vestlandet og staten gått glipp av godt over 600 millioner kroner i skatteinntekter, skriver Sjømat Norge.

Påføres store tap

Det nye nedtrekket i PO3 påfører ifølge Sjømat Norge Kyst-Norge mellom Karmøy og Øygarden tapt årlig verdiskaping på nesten 700 millioner kroner og tap av nesten 500 arbeidsplasser. At det kun åpnes for vekst i Agder og Finnmark, mener Sjømat Norge vil medføre en struping av tilførsel av midler til Havbruksfondet, som de påpeker er særdeles viktig for kommuner langs hele kysten.

– Som nevnt er det ikke noe i regelverk eller lovverk som sier at regjeringen må påføre kystsamfunnene og havbruksnæringen nedtrekk ved rød fargelegging. Tvert om kan samfunnsøkonomiske konsekvenser av ulike valg kan være relevante for departementets vurdering. Det ser ikke ut til å ha betydd noe, heller ikke denne gang.

Et annet poeng organisasjonen trekker frem er at nedtrekket er basert på et kunnskapsgrunnlag, som Stortinget har gitt beskjed om må styrkes, og er basert på et system som regjeringen selv mener ikke fungerer.

– Det er skuffende at regjeringen ikke setter ytterligere nedtrekk på vent, når den er kjent med usikkerheten rundt kunnskapsgrunnlaget og de store samfunnsøkonomiske konsekvensene.

– Dette viser at det er nødvendig med fortgang i arbeidet med en reell gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget, slik Stortinget har bestilt. Det viser også at det haster med innføring av en miljøfleksibilitetsordning som ikke bare gjelder nedtrukket volum, men som gir insentiver for nye produksjonsformer i hele landet.