Gode erfaringer med vannbåren fôring

Ashleigh Currie, som har tittelen Technology Application Lead i Cargill, forteller til Kyst.no at fôret er brukt i flere produksjonssykluser og ulike vannfôringssystemer.

Oppdretterne har tatt mange grep for å bedre fiskehelsen og lette på lusepresset. Investering i skjermingsteknologi som dypdrift og lukkede anlegg er blant disse, og det meldes om gode resultater. Mange slike anlegg er installert med vannfôringsanlegg som bruker vann i stedet for luft til å transportere fôret fra fôrflåten til fisken. Disse slangene kan være opp til 600 meter lange med en transporttid rundt åtte minutter.

Utfordring med næringslekkasje

Et standard laksefôr er i dag tilpasset bruk i fôringssystemer som flytter pelleten med kraftig lufttrykk. Når slike fôr brukes i vannfôringssystemer kan de lekke næringsstoff til vannet under transporten ut til merden. 

Thomas Gitlesen, som er forsker ved Cargill Innovation Center i Dirdal, forteller til Kyst.no at Cargills forskere var tidlig ute med å finne løsninger på utfordringen med næringslekkasje. Da fôret «Ewos Flow» ble lansert i 2022, var dette ifølge selskapet markedets første fôrprodukt for vannbårne fôringssystemer.

– Coating-teknologien ble utviklet som en spin-off fra et forsøk med standard fôr i et vannbåret fôringssystem. Vi opplevde betydelig næringslekkasje siden fôret ligger i vann over lengre tid før det kommer frem til fisken, sier Gitlesen.

Han står bak denne fôrteknologien sammen med forsker Dzana Mrkaljevic.

Produktutvikling på lab og i sjø

Vannfôringssystemet som ble satt opp i forbindelse med forskningstillatelsene i Oltesvik tilknyttet Cargill Innovasjonssenter i Dirdal i Rogaland, var første steg i utviklingen. Omfattende data ble samlet inn om hvordan ulike kommersielle fôr fungerte i anlegget. Etter at næringslekkasjene var oppdaget, utviklet forskerne en analysemetode på lab som simulerer den påkjenningen pelleten får i det vannbårne systemet. 

– Selve utviklingen av Flow-teknologien foregikk på laboratoriet og i vår fôrfabrikk i pilotskala i Dirdal. Vi gjorde lekkasjetester av en rekke ulike testfôr som ble validert opp mot tester utført i fôringssystemet. Lab-metoden gjorde at vi kunne kjøre flere og hurtigere tester, og vi fant flere mulige løsninger, forklarer Gitlesen. 

For den siste valideringen av coating-teknologien, gikk turen igjen ut til anlegget i Oltesvik, og testing i full skala i vannfôringssystemet der. Etter oppløftende resultater var det endelig klart for lansering av fôrtypen.

Distribusjon av fiskefôr

Kjetil Frafjord har asvar for den daglige driften ved sjølokalitetene til Cargill Innovation Center. Han forteller til Kyst.no at de har hatt god dialog med ulike utstyrsleverandører i alle år, og sammen så de på en alternativ og kostnadseffektiv måte for distribusjon av fiskefôr som var mer skånsom for pelleten.

– Løsningen vi kom frem til for å gjenskape makslengden som oppdrettere mest trolig vil bruke var en 600 meter lang fôrsløyfe på land som ble koblet til fôringsanlegget. Vi doserte presise doser fôr manuelt, og fikk raskt og effektivt samlet inn prøver etter at fôret hadde passert gjennom slangen, uttaler Frafjord som legger til at slik fikk de testet teknisk kvalitet og innhold under operative forhold. 

Han understreker at deres spesialdesignede fôr om lag halverer næringslekkasjen.

Etter bruk i flere produksjonssykluser, forteller selskapet at tilbakemeldingene fra oppdretterne er gode, både med hensyn på næringslekkasje og fôrfaktor. Ashleigh Currie presiserer at videreutviklingen av fôret fortsetter. 

– Tilbakemeldingene har gitt oss verdifulle erfaringer og nyttige innspill som vi tar med oss i arbeidet med ytterligere optimalisering av fôret, fastslår Currie.