Administrerende direktør i Cermaq Norge mener forslaget vil gå ut over vertskommunenes skatteinntekter fra næringen på sikt

Cermaq skuffet over små reelle endringer i nytt skatteforslag

- Fortsatt dobbelt skattenivå i forhold til konkurrerende land vil redusere muligheten for å skape nye arbeidsplasser langs kysten, sier Knut Ellekjær, administrerende direktør i Cermaq Norge.

Publisert Sist oppdatert

Forslaget til Stortingsproposisjon på grunnrente for havbruk viser små endringer fra opprinnelig forslag, mener Cermaq.

- Vi er skuffet fordi regjeringen ikke har tatt innover seg konsekvensene for leverandørindustri, arbeidsplasser og Norges lederposisjon innen oppdrett, sier Knut Ellekjær, administrerende direktør i selskapet til Kyst.no.

- Vi er óg skuffet fordi vi har vært tydelig på at vi skal bidra til det estimerte skatteprovenyet på 3,6-til 3,8 milliarder i 2023 for å sikre innføring av en modell som ikke bidrar til å redusere aktiviteten langs kysten. Det skjer ikke nå, understreker Ellekjær.

Med en liten reduksjon fra 40 til 35 skatteprosent av opprinnelig forslag, påpeker Cermaq-sjefen at det fortsatt vil være slik at skattenivået er dobbelt så høyt som andre lakseproduserende land.

- Forslaget er fortsatt ikke tilstrekkelig utredet og regjeringen ønsker ikke å se på alternative modeller slik opposisjonen ønsker. Det blir vanskelig å få et bredt politisk forlik som involverer alle partier, noe som skaper uforutsigbare rammebetingelser i årene fremover for Norges neste største eksportindustri. Det er svært uheldig.

Innfører forslag uten utredning

Ellekjær mener regjeringen ikke kan redegjøre for hvor mange milliarder dette vil tappe kystindustrien for, noe han mener belyser utfordringen med at forslaget ikke er utredet godt nok.

- Vi hadde forventning om en reell høringsprosess med utredning og justering som sikrer fortsatt konkurransekraft, men vi opplever ikke at forslaget er hverken næringsvennlig eller forutsigbart, sier Ellekjær.

Foreløpige beregninger fra Sjømat Norge viser at det justerte provenyet blir 8,4 milliarder kroner i 2023, og ikke mellom 3,6 og 3,8 milliarder kroner regjeringen målsatte i september 2023.

- Havbruk er ingen stedbunden næring og forslaget er fortsatt en modell tilpasset vann, vind og olje - ikke en verdikjede som havbruk som driver biologisk matproduksjon. Vi vil jobbe videre med å skape forståelse for dette hos politikerne før Stortinget skal beslutte saken, sier Ellekjær.

Uklar langsiktig effekt for kommunene

Samtidig som kommunenes andel av inntekter fra Havbruksfondet vil økes noe, så mener Ellekjær at det ikke vil avhjelpe investeringsevnen langs kysten og dermed fremtidige skatteinntekter fra næringen.

- Forslaget vil fortsatt ha de samme negative konsekvensene for leverandørindustri, lokalsamfunn og arbeidsplasser som er påpekt i mange høringsinnspill. Overføringene fra havbruksfondet til kommunene kan fort bli skadelidende når rammebetingelsene for videre vekst og nye arbeidsplasser blir kraftig forverret. Det vil også gå ut over vertskommunenes skatteinntekter fra næringen på sikt, avslutter Ellekjær.