Japanske og norske forskere og studenter ble tatt vel imot på Lerøy Seafoods smoltanlegg på Bjørsvik. Foto: Lerøy Seafood.

Internasjonalt samarbeid gir bedre oppdrett

For at Norge skal være best til å oppdrette laks i lukkede anlegg, trengs kunnskap fra øverste hylle. Nå samarbeider norske forskningsmiljø også med ledende japanske og nord-amerikanske miljø, skriver Nofima i en pressemelding.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Forskning på laksens behov er nøkkelen til å få til bærekraftig produksjon av laks i lukkede oppdrettsanlegg. Slik kan problemer med lus og rømming reduseres. I CtrlAQUA, som er et senter for forskningsdrevet innovasjon, jobber 21 forsknings- og industripartnere med å gjøre lukkede oppdrettssystemer til hyllevare innen 2023, skriver Nofima.

Nå er en del av partnerne i gang med langsiktige utvekslingsprosjekter med ledende FoU-institusjoner i Japan, USA og Canada. En Bergensstudent har hatt forskeropphold i Japan, forskere fra Uni Research og Universitet i Bergen har vært på besøk i Japan og Canada for å samarbeide om produksjonsutfordringer, og japanske forskere har vært i Bergen for å ta prøver i pågående CtrlAQUA prosjekter. Neste aktivitet ut er sommerskole for norske, japanske og nord-amerikanske studenter ved Universitetet i Bergen.

‒ Kurset er en ypperlig anledning for morgendagenes havbrukskandidater til å lære fra de beste innen fiskefysiologi, sier Professor Ivar Rønnestad, prosjektleder for samarbeidet ved Universitet i Bergen.

Norsk støtte

Dette samarbeidet har CtrlAQUA-partnerne fått til ved hjelp av såkornsmidler fra Forskningsrådets havbruksprogram og Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).

‒ Det er helt sentralt at vi har slike internasjonale utvekslingsprosjekter, og veldig positivt at Norge og Forskningsrådet initierer dem. Det virkelig gode samarbeidet får vi til når vi er i en periode hos andre forskere. I CtrlAQUA har vi allerede hatt konkret utbytte av innspill om fiskefysiologi fra disse utvekslingsprosjektene, sier Bendik Fyhn Terjesen. Han er senterleder for CtrlAQUA og forsker ved Nofima på Sunndalsøra.

Utvekslingsprosjektene CtrlAQUA-partnere er med i, heter ExcelAQUA og NorAQUA. I disse prosjektene skal forskningsinstitusjonene etablere langsiktige og institusjonelle samarbeid. Miljøene i Japan og Nord-Amerika er ledende innen fagfelt som kan bidra til bærekraftig vekst i norsk havbruk.

Ingrid Gamlem, som er masterstudent i havbruksbiologi ved Universitet i Bergen, har tilbrakt en måned ved Universitet i Hokkaido for å analysere prøver. Gamlems masteroppgave er et viktig bidrag for å evaluere og dokumentere hvordan Lerøy Seafood sitt lukkede Pre-line anlegg i sjø er tilpasset laksens vekst og velferd.

Japanske forskere og studenter har også besøkt Bergen hvor de har hentet prøver fra pågående CtrlAQUA-prosjekter. Prøvene ble tatt med tilbake til Japan for å analysere dem videre.

Norsk arbeidsmåte appellerer

Tom Ole Nilsen fra Uni Research er en av dem som har besøkt samarbeidspartnerne i Japan og Canada:

‒ Noe som gjør det interessant for dem å samarbeide med norske forskere, er at vi er gode til å implementere fagkompetanse i næringa. Vi har sterk tradisjon for at næringa tar i bruk ny kunnskap og bruker den aktivt til å forbedre produksjonspotensialet til laksen. I Japan og Canada har oppdrett blitt mer sentralt, og de er interessert i å lære av hvordan vi jobber. Her vil også CtrlAQUA kunne være en ambassadør for å koble FoU-behovet til de norske selskapene i Canada til fagmiljøene der, sier Nilsen.

Sjømatklyngen NCE i Bergen er også involvert med å koble næringens behov inn mot forskningsmiljøenes aktiviteter. Slik kan fagmiljøene fra Japan og Canada får et førstehånds innblikk i hvordan norske oppdrettsselskap arbeider.