– Over 90 prosent hadde deformiteter
Fisken som rammes får problemer med å svømme normalt, i tillegg vokser den saktere enn vanlig.
I et forsøk fulgte forskerne en fiskegruppe med regnbueørret fra snittvekten var 36 gram til den ble 5,5 kg. Det skriver Havforskningsinstituttet i en sak på sin side.
– Over 90 prosent av disse hadde deformiteter i ryggsøylen da de nådde 5,5 kg, sier forsker Per Gunnar Fjelldal.
Dette er vesentlig mer enn det som er vanlig hos for eksempel oppdrettslaks.
– Deformiteter i skjelettet gir velferdsproblemer hos oppdrettsfisk, og reduserer i tillegg vekst og kvalitet. Det er derfor viktig å ha kunnskap om hvordan deformiteter utvikler seg gjennom hele produksjonssyklusen.
Innført for å bli oppdrettsfisk
Regnbueørret ble innført fra Nord-Amerika til Europa på slutten av 1800-tallet, målet var å drive oppdrett på den.
– I løpet av de over 100 årene det har vært drevet oppdrett på regnbueørret, har det trolig skjedd en betydelig selektiv avl, sier Fjelldal.
Nå har forskerne sett nærmere på om dette kan gi fisken problemer.
– Regnbueørreten som svømmer rundt i norske oppdrettsanlegg har høy appetitt og vokser hurtig.
Tidligere er det påvist hos andre arter at disse egenskapene kan ha negativ effekt på skjelettet, eller det forskerne kaller fisken sin beinhelse.
– Tatt i betraktning at regnbueørret ble innført for over 100 år siden med mål å drive oppdrett, og at arten i tillegg er mye brukt som forsøksfisk, er det overraskende lite kunnskap om beinhelse hos oppdrettet regnbueørret.
Fikk deformiteter etter hvert som den vokste
Da fisken var liten, fant forskerne svært få spor av deformiteter, men dette endret seg etter hvert som den vokste.
– Vi så at fiskene utviklet flere og flere deformiteter i ulike områder av ryggsøylen gjennom hele forsøket, sier Fjelldal.
Forsøket varte i 13 måneder, og inkluderte røntgenundersøkelse av 80-100 fisker i fire runder.
Fisken ble holdt i ferskvannskar frem til den var 160 gram i juni, deretter ble den overført til merd der den ble holdt til mai påfølgende år. Da var fisken blitt 5,5 kg.
– Dette er omtrent samme veksthastighet som i vanlige oppdrettsanlegg.
Mange fikk endringer ved halefinnen
I løpet av perioden i merd, utviklet fisken deformerte ryggvirvler i nakkeregionen, fremre del av bukhulen, halen og halefinneregionen.
– 65 prosent av fisken hadde deformiteter i de bakerste ryggvirvlene i halefinneregionen, sier Fjelldal.
Disse virvlene er del av halefinnekomplekset, og bidrar til at halefinnen har normal funksjon under svømming.
Parallelt med disse forandringene utviklet fisken også en degenerert og unormalt liten halefinne.
Begge disse endringene påvirker fisken sine muligheter til å svømme normalt.
Sjekket også fisk som ikke var med i forsøket
For å se om resultatene fra forsøket også gjaldt for regnbueørret i kommersielle oppdrettsanlegg, undersøkte forskerne tre grupper fra ett anlegg.
– Vi fant tilsvarende deformiteter hos disse gruppene, så resultatene ser ut til å være overførbare fra forsøksfisken til ordinær oppdrettsfisk, men det betyr ikke at all regnbueørret i alle oppdrettsanlegg er like hardt rammet som de vi undersøkte, sier Fjelldal.
Negativ effekt på dyrevelferd
Utvikling av deformiteter i så stor grad som forskerne observerte i dette forsøket, har negativ effekt på dyrevelferden.
– Når fisken utvikler misdannelser i ryggsøylen, påvirker det også evnen til å bevege seg. En deformert ryggsøyle mister fleksibilitet, noe som igjen hindrer normal svømmeadferd. Kombinert med en degenerert liten halefinne forverres dette, sier Fjelldal.
I tillegg ser forskerne at til mer misdannet fisken er, til dårligere vekst får den.
Det er gjort lite forskning både på deformiteter generelt og hva som fører til slike endringer hos regnbueørret, men det finnes mye tilsvarende forskning på laks.
– Vi vet ikke hva som gjør at regnbueørret utvikler så mye deformitet, men basert på kunnskap fra laks, kan ernæring og oppdrettsforhold ha en rolle, sier Fjelldal.
