Figuren viser en oppdrettsmerd som blir fôret tre ganger i løpet av en dag, kl. 08, kl. 14 og kl. 20. Det sorte panelet øverst viser en indeks for fiskemengde mellom overflaten og 1 m dybde i fôringsområdet. Når indeksen synker under den røde streken, stopper Echofeeding fôringen. Under dette er et ekkogram som viser fiskens vertikalfordeling og tetthet fra overflaten til 6 m dybde. Fisken er mest sulten om morgenen, deretter avtar appetitten.
Figuren viser en oppdrettsmerd som blir fôret tre ganger i løpet av en dag, kl. 08, kl. 14 og kl. 20. Det sorte panelet øverst viser en indeks for fiskemengde mellom overflaten og 1 m dybde i fôringsområdet. Når indeksen synker under den røde streken, stopper Echofeeding fôringen. Under dette er et ekkogram som viser fiskens vertikalfordeling og tetthet fra overflaten til 6 m dybde. Fisken er mest sulten om morgenen, deretter avtar appetitten.

Ekkolodd som fôringsverktøy

Innen forskning på laksens atferd og miljøpreferanser i merder har ekkolodd lenge vært et essensielt verktøy for å måle hvor og ved hvilken tetthet fisken velger å posisjonere seg.  

Publisert

Denne informasjonen er av ytterste interesse også når det kommer til fôring, og representerer et objektivt mål på appetitt som kan brukes til å fastslå når fisken er mett.

I en artikkel i Norsk Fiskeoppdretts temautgave om fôr, skriver forsker ved Havforskningsinstituttet, Ole Folkedal om fôring understøtte av ekkolodd:

Havforskningsinstituttet (HI) leder prosjektet ECHOFEEDING (NFR HAVBRUK2, 2017-2021) i samarbeid med produsent av oppdretts-ekkolodd- og analysesystemer CageEye AS, Uni. Bergen og Uni. Melbourne. Prosjektets målsetning er å utvikle og verifisere helautomatisk fôring basert på ekkolodd-måling.

Større behov for fôringskontroll

Fôringsprinsippet Echofeeding består kort fortalt av et ekkolodd som måler biomasse i et definert fôringsområde, hvor tilknyttet software integrert i fôringsanlegget stanser fôring ved kritisk biomasse/appetitt-nivå. Praktisk sett vil oppdretteren programmere tidspunkter for fôringsstart og antall måltid, og fiskens fôringsaktivitet bestemme når hvert måltid avsluttes. Metoden kan ansees som en robot kalibrert av oppdretter gjennom å definere kritisk biomassenivå for avslutting av fôring.

Echofeeding er ikke en ny oppfinnelse, og ble forsøkt av HI med bravur tilbake på 90-tallet, men metoden og utstyret var da langt forut for teknologiutviklingen i fiskeoppdrettet. I dag er både enhetene og behovet for fôringskontroll større, og kamera, som er en forutsetning for å kalibrere Echofeeding, er normalt inventar. 

I prosjektets første år har forsøk i småskala-merder vist at Echofeeding er enkelt å sette opp og fungerer meget tilfredsstillende over tid uten videre menneskelig innblanding. Fisken har vist normal vekst, og fôrspill har ikke forekommet. I August starter et nytt forsøk ved Forskningsstasjonen på Matre hvor Echofeeding vil sammenlignes med skvettfôring over en hel sjøproduksjon. Intensive måltid ansees som en forutsetning for å oppnå et godt resultat med Echofeeding.