Kronikk:
Målet er rene nøter uten negativ påvirkning på fisk og miljø
FHF-fagsjef for Havbruk og miljø
Kan næringen klare seg uten antigromidler på nøtene, og vil en slik strategi øke mengden mikroplast? Dette er et av spørsmålene vi i FHF stiller i møte med næring og forvaltning 3. september. Når oppdretterne skal velge not-strategi er det mange hensyn å ta både relatert til fiskegruppen, lokaliteten, vær og strømforhold, forventet begroing, sedimentforhold og ikke minst mulighetene for resirkulering av noten. Et hovedfokus er selvsagt å unngå rømming og her er målet en nullvisjon.
Ulike not materiale krever ulike vask og antibegroingsstrategier. Hvordan not-materiale og vaske strategi påvirker mengde mikroplast som kommer ut i miljøet er studert i flere FHF-prosjekter som vil bli presentert på møte (ETNA, No-Gro, SMARTER).
Kobber og biocider
Sjømat Norge har gitt ut en veileder for håndtering av impregnerte nøter. En av hovedkonklusjonene er at spyling av impregnerte nøter bør begrenses for å unngå negativ miljøpåvirkning. Steen-Hansen arrangerte et stort møte i Bergen i juni der kunnskapen om bruken av biocider som antigroemiddel ble oppsummert, og foredragene derfra kan sees i opptak.
Også der kom det klart frem at spyling av impregnerte nøter kan ha negativ effekt på miljø. På møte i september ønsker FHF å se mere på mulighetene for å unngå antigromidler helt eller delvis, og dette vil kreve en mere kontinuerlig vask av nøtene noe som igjen kan gi økt slitasje og utslipp av mikroplast.
Fiskehelse
Og hva er best for fisken av en kontinuerlig vask av noten sammenliknet med punktspyling med høyt trykk. Løst materiale av groe på noten kan ha spesielt negativ effekt på gjellene, og dette er studert i en rekke FHF-prosjekter som HydroDetect og GillRisk.
En ren not er videre viktig for vanngjennomstrømning som også har stor påvirkning på gjellehelsen, så en ren not med minst mulig negativ påvirkning på fiskehelsen er et sentralt mål.
Miljø
Det har alltid vært strenge krav til næringen til hvilke miljøpåvirkning som tillates, og dette overvåkes nøye med målinger i sediment rundt anleggene. Risikorapporten til Havforskningsinstituttet viser heldigvis at de fleste områdene langs Norges kyst tåler lokal påvirkning fra dagens oppdrett. Men usikkerhet om hvordan oppdrett påvirker blant annet sårbare arter som koraller gjør at man trenger mere kunnskap på feltet, og dette er målet for FHF prosjekt VDWS.
Klimaendringene setter hele økosystemet både til lands og til vanns under press, og kravene til miljø påvirkning blir derfor innskjerpet noe man ser i det nye forurensningsregelverket som trer i kraft for fult for oppdrettsnæringen fra 2026.
FOU-behov
FHF sin strategi er å få frem kunnskapen som trengs for at næringen skal nå sine ambisiøse bærekraftsmål. For å belyse dette komplekse feltet vil det på møte 3. sep. bli innlegg fra både næring, akademia og leverandører.
