Mare incognitum – det ukjente hav
De fleste hvite flekker på kartet er for lengst fylt inn – bortsett fra den aller viktigste: våre egne farvann langs kysten. Norge mangler et samlet kartgrunnlag for den nest største eksportnæringen, noe som hindrer videre utvikling.
Fagsjef havbruk, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF)
Fagsjef havbruk, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF)
Havet er Norges største og viktigste rom for verdiskaping. Her skapes arbeidsplasser, eksportinntekter og lokal utvikling. Men fortsatt vet myndigheter, næringsliv og lokalsamfunn for lite om hva som faktisk finnes under overflaten. Det finnes ingen samlet, vitenskapelig basert oversikt over bunnforhold, naturtyper, habitater eller sårbare økosystemer i store deler av kystsonen.
Etterspørselen etter nytt areal i kystsonen har aldri vært større. Havbruksnæringen søker nye lokaliteter. Nye marine næringer vokser frem. Sjømatnæringen bruker store ressurser på enkeltkartlegginger, men denne kunnskapen kan ikke brukes i offentlig forvaltning fordi den ikke er samlet inn etter de krav som stilles.
Kunnskapen ligger i dag spredt i ulike databaser, dataene som samles inn kan ikke brukes i offisielle kartverk. Marine grunnkart vil være tilgjengelig for alle: forvaltning, næringsliv, lokalsamfunn, fiskere, forskere og naturvernere.
Samtidig er det økt behov for naturrestaurering og vern. Kommuner og forvaltning forsøker å balansere mange hensyn, men mangler ofte det mest grunnleggende verktøyet: kunnskap om hva som faktisk finnes i sjøen hvor kystsoneplaner legges.
Resultatet er at både næring og forvaltning må fatte beslutninger på svakt grunnlag. Søknader avslås, arealer båndlegges, konflikter øker – og viktig natur risikerer å forsvinne før en vet hva som går tapt. Denne mangel på kunnskap hindrer næringsutvikling langs kysten.
På land har Norge i dag nøyaktige kart over skog, myr, rødlistede arter, kulturminner og grunnforhold. Dette gjør det mulig å planlegge, bygge, beskytte og utvikle – med trygghet og presisjon.
Under havoverflaten har vi fortsatt store kunnskapshull. Informasjonen vi har, er utdatert, spredt, usystematisk – eller mangler helt. Mange områder er båndlagt uten vitenskapelig dokumentasjon. Andre, med høye naturverdier, er ikke engang identifisert.
Marine grunnkart vil gi helhetlig og kvalitetssikret informasjon om dybdedata og terrengformer, bunntyper, sedimenter og ankringsforhold, naturtyper, biologisk mangfold og sårbare habitater. Samt kjemisk miljøtilstand, strømforhold, saltholdighet og temperatur.
Marine grunnkart vil være avgjørende for utviklingen av nye marine næringer, som oppdrett av nye arter, tang og tare. Dette er arter med stort potensial for verdiskaping og eksport, men god kartlegging er en forutsetning for suksess.
Samtidig vil grunnkartene gjøre det mulig å identifisere områder og arter som bør vernes og gi et presist grunnlag for naturrestaurering der det trengs. I dag skjer dette ofte på bakgrunn av tilfeldige observasjoner, enkeltsøknader eller føre-var-prinsippet. Med helhetlig kunnskap kan det planlegges på tvers av interesser – og unngå både overutnyttelse og overbeskyttelse.
Fiskerne vil også få nytte av bedre data: mer målrettet fiske, lavere drivstoffbruk og redusert slitasje på havbunnen. Også det er bærekraft – i praksis.
Marine grunnkart er forventet å gi store samfunnsøkonomiske gevinster – men hvor store, vet vi ennå ikke. Det vi vet er at det vil føre til kostnadsbesparelser for næring og forvaltning, mer effektiv saksbehandling og arealplanlegging, store gevinster i form av ny næringsutvikling og mer presist og effektivt naturvern, samt redusert risiko og færre konflikter.
Marine grunnkart er et prosjekt som ligger klar for gjennomføring. Det vil være en investering som er helt nødvendig om myndighetenes visjoner og mål for næringsutvikling langs kysten skal nås. FHF har derfor lyst ut midler til et forskningsprosjekt som skal dokumentere de samfunnsøkonomiske effektene ved innføring av marine grunnkart. Det vil være viktig kunnskapsgrunnlag for sjømatnæringen og myndighetene.
Landjorda er kartlagt gjennom 400 år. Fjellene, isbreene, skogene, myrene og jordbruksarealer er kartlagt i detalj. Nå er det på tide å kartlegge havet. Det siste ukjente landet, rett utenfor stuedøra, utgjør grunnlaget for fremtidig bærekraftig verdiskaping, og er utpekt ut til å være ett av våre viktigste næringsgrunnlag for fremtiden.
Havet utenfor kysten er ikke uendelig. Det er ikke grenseløst. Det er verdifullt. Marine grunnkart er nøkkelen til felles kunnskap og felles forståelse. Det gir bedre avgjørelser – for en positiv utvikling langs den langstrakte kysten.
Les mer om utlysningen:
«Samfunnsøkonomisk analyse ved en innføring av marine grunnkart i Norge»
