Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran under fremleggelsen av Fiskehelserapporten 2022.

Fiskehelse­rapporten 2022 er ute:
- Dødeligheten skal ned!­

Veterinærinstituttet har sluppet Fiskehelserapporten for 2022.

Publisert Sist oppdatert

- Fremdeles er det for mange fisk som blir syk og for mange som dør. 2022 var i så måte et dårligere år enn årene før. Dette må vi gjøre noe med. Fisken sin helse skal bedres, dødeligheten skal ned, sa Fiskeri og havminister Bjørnar Skjæran under rapport-fremleggelsen i Bergen, onsdag.

- En av de største utfordingene innen helse og velferd har med hvordan kontroll med lakselus utføres. Men at enkelte områder og lokaliteter har høyrere dødelighet enn andre betyr også at det er mulig å redusere dødeligheten. Resultatene fra årets rapport tar vi med oss når en ny dyrevelferdsmelding skal lages, sa han videre.

Intensiv produksjon og avlusning øker helse- og velferdsproblemene i lakseoppdrett

Fiskehelserapporten 2022 fra Veterinærinstituttet viser at en rekke sykdommer knyttet til intensiv produksjon og håndteringskrevende avlusning preger oppdrettsnæringen. Sår, gjelleproblemer og bakteriesykdommer bidro til at dødelighetsraten økte fra året før.

I 2022 var dødeligheten i sjøfasen 16,1 prosent for laks og 17,1 prosent for regnbueørret, begge en økning sammenlignet med 2020 og 2021. Dette gjorde at et rekordhøyt antall oppdrettslaks gikk tapt i sjøfasen i 2022 (58 millioner). Tapstall i den landbaserte settefiskproduksjonen er også høyt. Totalt døde 92,3 millioner laks og 5,6 millioner regnbueørret i 2022.

– De helse- og velferdsproblemene som øker nå kan knyttes til intensiv produksjon og flere avlusninger. Økt forekomst av gjelle- og bakteriesykdommer og ulike sårproblemer har sammenheng med stress, trengsel og skader på fisken, sier Edgar Brun, avdelingsdirektør for fiskehelse- og velferd ved Veterinærinstituttet.

Dødelighetratene opp fra året før

Fra 2018 har vi rapportert årlig dødelighet hos oppdrettet laksefisk ved hjelp av dødelighetsrater som omregnes til prosenter. Dette er en epidemiologisk god måte å beregne dødelighet i et kalenderår, som tar hensyn til at individer tas inn og ut av produksjonen.

Det er i 2022 fortsatt store geografiske forskjeller i dødelighet. Fordelt på de tretten produksjonsområdene (PO), kommer PO3 (Karmøy til Sotra) kommer dårligst ut med 23,7 prosent, mens PO11 (Kvaløya til Loppa) kommer best ut med 9,1 prosent. Totalt ligger dødelighetsprosenten i PO1-5 på omkring 20 prosent, mens områdene fra PO6 og nordover ligger under 15 prosent.

Tre utfordringer peker seg ut

Basert på data fra spørreundersøkelsen hos fiskehelsepersonell, tall fra diagnostiske laboratorier og rapporterte hendelser til Mattilsynet, er det spesielt tre helseutfordringer som utmerker seg i 2022 for oppdrettslaks: Skader ved avlusningsoperasjoner, kompleks gjellesykdom og vintersår.

Antall påvisninger av alvorlige virussykdommer har stabilisert det siste året, mens økningen innen bakterielle sykdommer fortsetter. Spesielt er omfanget av vintersår problematisk med tanke på dyrevelferd, men også som årsak til nedklassifisering av slaktefisk i 2022.

– Det har aldri blitt registrert et så høyt antall lokaliteter med vintersår som i 2022. Sykdommen er ikke lenger dominerende i Nord-Norge, men finnes nå hos oppdrettslaks langs hele kysten. Utvikling av vintersår, spesielt ved lave sjøtemperaturer, blir negativt påvirket av håndteringskrevende avlusningsoperasjoner, som også var rekordhøyt i 2022, sier Ingunn Sommerset, seksjonsleder i Veterinærinstituttet og redaktør for Fiskehelserapporten

Virussykdommer

Infeksiøs lakseanemi (ILA) ble i 2022 stadfestet på 15 lokaliteter, noe som er en nedgang fra de to foregående år. Ved utgangen av året var det i tillegg fem ikke-stadfestede mistanker om ILA basert på påvisning av virulent ILA-virus, hvorav tre var på stamfisklokaliteter. Mistanke om eller påvisning av ILA på stamfisk har skapt utfordringer for leveranser av rogn i Norge i 2022.

I 2022 ble det registrert 98 nye PD-tilfeller, og antallet er dermed nesten identisk med året før, med 100 tilfeller. De to siste årene representerer begge en betydelig reduksjon fra 2020, da det var 158 tilfeller. Det var ingen mistanker eller påvisninger av PD-virus nord for Trøndelag, med grensen til den PD-frie overvåkningssonen nordover.

Bakteriesykdommer

Fiskehelserapporten har i de to-tre siste årene meldt om en økning av enkelte bakteriesykdommer, og denne utviklingen forsetter i 2022. Ulike typer vintersår utgjør samlet sett kanskje den største helse- og velferdsutfordringen knyttet til bakteriell sykdom i norsk oppdrettsnæring og diagnosen ble stilt ved totalt 433 lokaliteter i 2022.

Den pågående pasteurelloseepidemien på Vestlandet forverret seg markant i perioden 2018-2020, med en liten nedgang i 2021, men er nå oppe igjen på 2020-nivå. I 2022 ble pasteurellainfeksjon påvist hos laks på 52 lokaliteter i sjø på Vestlandet. Sykdommen opptrer primært hos stor laks og gir blant annet byller i hud, muskulatur og indre organer.

Yersinia ruckeri, som forårsaker yersiniose, ble i 2022 registrert påvist hos oppdrettslaks ved 33 lokaliteter, med en overvekt av tilfeller i sjø fra Vestlandet til Trøndelag. Dette er en vesentlig økning fra foregående år. Det er kjent at stressende håndtering og lignende vil kunne spille en rolle for utviklingen av yersiniose.

Rekordmange medikamentellfrie behandlinger mot lus

For landet under ett var mengde lus per oppdrettslaks 2022 omtrent som i 2021.

Antall innrapporterte medikamentfrie avlusninger gikk opp 11 prosent fra 2021 til 2022, totalt 3145 behandlingsuker, og det høyeste registrert så langt. Det har også vært en svak økning i antall legemiddelforeskrivninger mot lus i 2022, selv om det er langt unna nivåene før 2016.

Fiskevelferd

Ikke-infeksiøse problemer rangeres også i 2022 som viktigste årsak til redusert velferd og dødelighet hos både laks og ørret i settefiskanlegg. For oppdrettsfisk i sjøfasen er antallet avlusinger samt metodene som benyttes, fortsatt et stort velferdsproblem, både for laksefisk og rensefisken. I spørreundersøkelsen for 2022 rangeres skader relatert til avlusninger, som tidligere år, på førsteplass som årsak til redusert velferd, etterfulgt av gjellsykdom og vintersår. Totalt mottok Mattilsynet 1781 meldinger om velferdsmessige hendelser i 2022 for matfisk og stamfisk, en økning fra 2021 da det var 1617 meldinger.

Innhentet tall for slaktekvalitet

Nytt for årets rapport er at det er innhentet tall fra Mattilsynet som beskriver slaktekvalitet i næringen. På landsbasis nedklassifiseres i underkant av 15 prosent av volumet av laks og regnbueørret grunnet feil og mangler. Den hyppigst benyttede nedklassifiseringsårsaken i både 2021 og 2022 var «sår og skader», noe som representerer fisk som trolig har levd med redusert velferd i kortere eller lengre perioder forut for slakt. Nedklassifisert fisk representerer et betydelig antall, uten at slaktedata (som angis i tonn) kan gi dette eksakt.

Villaksen

Høsten 2022 ble Skibotnelva, Signaldalselva og Kitdalselva endelig friskmeldt, 43 år etter at Gyrodactylus salaris ble introdusert til regionen. Miljømyndighetenes bekjempelsesstrategi har gjort parasitten til en vesentlig mindre trussel for villaks på nasjonalt nivå.

Samtidig som én sykdomsfremkallende organisme slås tilbake, kan andre sykdomsutfordringer få økende omfang og betydning. I flere vassdrag gjorde eggsporesoppen Saprolegnia parasitica kraftige innhogg i gytebestandene høsten 2022. Både laks, sjøørret og stasjonær ørret ble rammet.

Klassisk vibriose medførte dødelighet hos laks i indre Oslofjord på sensommeren. En sammenheng med høye sjøvannsvanntemperaturer og lite vann i elvene synes nærliggende. Parasitten Ichthyophthirius multifiliis påvises også i norske vassdrag, den er sterkt temperaturavhengig og vesentlig mer effektiv ved temperaturer over enn under 15 ℃. Dette er sykdommer som bør følges med på fremover ettersom klimaendringer, kraftkrise og andre faktorer setter press på vannføring i elvene.

Les Fiskehelserapporten for 2022 her