Tareoppdrett på laken. Foto: Linn Therese S Hosteland.
Tareoppdrett på laken. Foto: Linn Therese S Hosteland.

Tare kan vokse dobbelt så mye nær oppdrettsanlegg

I fire år har Havforskningsinstituttet og SINTEF samarbeidet om hvordan man kan utnytte utslipp fra lakseoppdrett til produksjon av andre arter som alger og blåskjell.- Det viktigste funnet er at det er en påvist lokal effekt for tare i nærheten av oppdrettsanlegg, men for blåskjell så er det ikke noe å hente, sier Øivind Strand fra Havforskningsinstituttet.

Publisert

Samarbeidsprosjektet EXPLOIT ble ledet av SINTEF og var et samarbeidet med Havforskningsinstituttet, NTNU, Bedford Institute of Oceanography (Kanada), Yellow Sea Fisheries Research Institute (Kina) og Bellona. I sommer ble det hele avsluttet, og nå er noen av resultatene klare.

Integrert multi-trofisk havbruk

Utgangspunktet for arbeidet var å utnytte avfall fra lakseoppdrett i Norge, som er spådd til å øke over de neste 20 årene, og gjøre lakseoppdrett mer bærekraftig, kommer det frem i sluttrapporten.

- Det er beregnet at cirka 60 prosent av fôret som brukes i lakseoppdrett blir skilt ut som næringsstoffer, enten som oppløst eller som partikler, skrives det i rapporten.

Det kan potensielt bety næring for andre arter, indirekte til blåskjell og direkte til tare.

Ideen der næringsstoffer fra oppdrett av en art som benyttes for vekst av andre arter heter Integrert multi-trofisk havbruk, eller IMTA. I Norge er det flere som undersøker vekst av tare og filtrerende arter fra lakseoppdrett, slik som Lerøy og Bellonas samarbeidsprosjekt Ocean Forest. Målet med EXPLOIT-prosjektet var å finne ut hva slags avfall som var tilgjengelig, om det kunne brukes til oppdrett av kamskjell, blåskjell og tare, og å utvikle matematiske modeller for så å verifisere det med feltforsøk.

Les også: Ønsker ikke åkeren som produksjonsted for fôrråvarer

Kan være interessant for lukkede anlegg

Øivind Strand. Foto: Havforskningsinstituttet.
Øivind Strand. Foto: Havforskningsinstituttet.

Øivind Strand fra Havforskningsinstituttet, har arbeidet med prosjektet og mener det viktigste funnet er at taren faktisk har en effekt, og vokser bedre nære oppdrettsanlegg.

- Det viktigste funnet er at det er en påvist lokal effekt for tare i nærheten av oppdrettsanlegg, men for blåskjell så er det ikke noe å hente, sier han til kyst.no.

Om potensialet i Norge sier at det kan være mest interessant med lukkede systemer.

- Vi jobber med avfall i lukkede systemer, der man har kontroll på utslippet, der er det åpenbart et stort potensiale.

Han mener at funnene viser liten effekt på ekstraksjon av næringssalter i åpne merder.

- Det er i beste fall marginalt i åpne merder, i hvert fall når det gjelder ekstraksjon. Mesteparten av utslippet går rett ned.

Taren vokser bedre ved oppdrettsanlegget

Den matematiske modellen for tare-vekst viste at sukkertaren kan dobles i lengde nærme merden, og at veksteffekten er tydelig frem til 100 meter fra merden.

- Taren som vokste 100 meter fra anlegget vokste seg dobbelt så lang som taren ved referansen. Veksten av tare er imidlertid sesongavhengig, og gror typisk best fra høsten til sen vår, det er også da det fôres minst, kommer det frem i rapporten

Taren kan fjerne opptil 0.5 prosent av nitrogen-utslippet viser resultatene fra modellene som ble utviklet i prosjektet.

- Potensialet er ikke all verden når man må så nært som 100 meter for å få god effekt. Konsekvensen er at man like gjerne kan gjøre det uavhengig av ekstraksjon, og heller fordele tare-biomassen slik at man optimerer produksjonen og unngår for høy tetthet, sier Strand.

Filtrerende arter gjør det ikke så godt

Resultatene viser at det kan være vanskelig å utnytte avfallet, i alle fall for filtrerende arter som blåskjell.

- Forsøkene med blåskjell og kamskjellene viser at næringsstoffene fra oppdrett kun ble funnet i dyrene opptil 100m fra merdene, står det i rapporten.

I tillegg viser funnene at utnyttelsen av det partikulære avfallet, som fôrrester og fecaliepartikler fra filtrerende arter er veldig lav.

- Partiklene fra lakseoppdretten er enten fraværende, liten eller veldig lokal, skriver de i rapporten.

Blåskjellen og filtrerende arter klarer ikke tilegne seg partiklene fra lakseoppdrett, fordi mesteparten synker til bunns et par hundre meter fra anlegget.

Øivind Strand mener at det er på bunnen det kan være noe å hente i fremtiden, men at det kan være svært utfordrende å finne tekniske løsninger for utnyttelse av ressurser på store dyp.

- Det å forstå hva som skjer på bunnen, og utnytte det er det man må gjøre om man skal ekstrahere i åpne systemer. Det er på bunnen det skjer, men det er en teknisk utfordring. Her kan man bruke arter som Polycheater. Her har vi et samarbeid med Ocean Forest, sier Strand.