Dette påvirker forekomsten av mørke flekker i laksen - og slik kan man redusere det
Hell: Turid Mørkøre, som er forsker i Nofima, forteller problemstillingen rundt melaninflekker i laksefilet er mer komplisert enn hva forskerne først så for seg. Men de siste årene har de funnet ut en god del som kan redusere de mørke flekkene.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I morgentimene på Sjømatdagenes andre dag fortalte Nofima-forsker Turid Mørkøre hva forskningen så langt har kommet frem til når det gjelder melaninflekker hos laks.
- Forskningsinnsatsen ble satt i gang i 2011. Da startet vi med blanke ark og utarbeidet en registreringsmal som ble fylt ut i prosessanlegg langs Norges kyst, forteller hun.
Forskereren legger frem at fra 2011 til 2016 økte forekomsten av melaninflekker fra 13 til 19 prosent. I 2017 har det blitt registrert en nedgang til 16 prosent.
- Et interessant trekk er at de største og mest problematiske flekkene har avtatt. Fra to prosent forekomst i 2011, til 0,3 prosent i dag, sier hun.
Vannkvalitet og PD påvirker forekomsten
Det første hun legger frem er at vannkvaliteten har en betydning for forekomsten. Lavt oksygennivå øker risikoen for at laksen får flere og større flekker.
- En grunn til dette kan være at melanin i seg selv er en god og kraftig antioksidant, som dukker opp når det allerede har oppstått vevskader hos fisken.
En annen årsak er forekomst av PD. Som et eksempel var det ved en lokalitet utbrudd av SAV3 i juni. Etter noen måneder ble registrert flekker med en forekomst på hele 35 % ved utslakt.
- Da kan det hende det lønner seg å vente med utslakt på fire til seks måneder for fisk som har hatt PD, sier Mørkøre.
Fôr gir effekt
Det siste som tas opp har noe å si er bruk av fôr, som tidligere har vist å til dels kam kontrollere forekomst av melanin-flekker. I et forsøket ble det nemlig testet vanlig fôr, mot magert og proteinrikt fôr samt to kontrollgrupper.
- Kontrollgruppen som fikk magert og proteinrikt fôr opplevde en halvering av dødelighet ved sykdom. Dette fôret ga også en mindre forekomst av de store flekkene av melanin fra 12 til tre prosent i denne gruppen.
Det bevises også at fôr med høyt innhold av antioksidanter fungerer, både på ettåring og nullåring.
- Det hindrer ikke forekomst av flekkene, men det reduserte omfanget, og flekkene som ble registrert var blekere. Grunnen til dette kan være at melanin allerede er et antioksidant, og kroppen trenger derfor ikke produsere dette selv når det tilsettes ved fôr. Her så vi størst effekt for nullåringen. Andre gevinster fra fôret var tykkere filet, mindre katarakt og positivt utslag på andre helsemarkører registrert i blodet, legger forskeren til.
Vil se på genene
Mørkøre påpeker til slutt at problemstillingen med melanin har vist seg å være en mer kompleks problemstilling enn hva forskergruppen så for seg i utgangspunktet.
- Nå må vi begynne å se mer på gener, for å finne ut hvorfor disse vevskadene oppstår.
Store økonomiske tap
Hun viser også til at det høsten 2017 ble det satt i gang en markedsundersøkelse, gjennomført av en student på NMBU. 31 bedrifter deltok, hvor 16 av disse var norske. Bedriftene rangerte mørke flekker som det viktigste kvalitetsavviket som måtte løses i fremtiden. Deretter kom blek farge på filet, blodflekker og bløt filet.
