I kronikken i Norsk Fiskeoppdrett nr 8 belyses hovedtrekkene i et generasjonsskifte og de sentrale momentene man bør ta i betraktning. Foto: Norges Sjømatråd og Pixabay.

Jusskronikk: Generasjonsskifte i familieeide oppdrettsselskaper

Enhver eier av næringsvirksomhet vil på et eller annet tidspunkt måtte stille seg spørsmålet om hva som vil skje etter at han/hun ikke lenger er på denne jord. Skal man la det bli med tanken eller skal man selge, avvikle eller er det noen i neste generasjon som vil og kan overta virksomheten?

Publisert Sist oppdatert

Det skriver advokatene Mons Alfred Paulsen og Marianne Brynjulfsen Overaa, fra Advokatfirmaet Thommessen AS, i en kronikk som står på trykk i Norsk Fiskeoppdrett nr 8 som utkommer tirsdag, i forbindelse med Aqua Nor.

De skriver også at spørsmålet i ingressen kunne vært formulert slik:

- Hvordan sikre en vellykket 60 eller 70 års bursdagsfeiring etter gjennomføring av generasjonsskifte?

De påpeker at det er mange hensyn å ta og mange viktige forhold man bør tenke igjennom før man begynner - og underveis i prosessen frem mot et vellykket generasjonsskifte.

- Det naturlige første spørsmålet er om det er noen av barna (som ikke nødvendigvis er "barn" lengre) som vil og kan overta. Er det ingen i neste generasjon som vil eller kan så er alternativene ikke et generasjonsskifte. Da er alternativene for eksempel salg eller avvikling av virksomheten, skriver de.

Den viktigste prosessen

I kronikken går de gjennom sentrale momenter man bør vurdere når man skal gjøre et veloverveid og planlagt generasjonsskifte.

- Etter vår oppfatning bør enhver eier tilrettelegge for eget generasjonsskifte for å sikre en god overgang til neste generasjon. På mange måter er dette den viktigste prosessen etter et langt liv med å arbeide for, og å bygge opp, virksomheten. Dersom man overlater håndteringen til neste generasjon uten noen regulering, gjør man dem en bjørnetjeneste. Vi vil si det så sterkt at det bør være en plikt for eieren å gjøre overføringen gjennom et planlagt og godt gjennomført generasjonsskifte. Dette er det beste for alle involverte, den nåværende eieren, fremtidige eiere og for de ansatte i virksomheten, skriver advokatene.

Kommer arveavgiften kommer tilbake – i en eller annen form etter valget? Illustrasjonsfoto: Norges Bank

Kommer arveavgiften tilbake?

De peker også på at det nærmer seg Stortingsvalg og at det har blitt spekulert i om arveavgiften kommer tilbake hvis man får en rødgrønn regjering etter valget.

- Den rødgrønne siden er splittet i sitt standpunkt og vi vet av erfaring at regjeringsforhandlinger kan endre politikk. Likefult, vi blir overrasket dersom en eventuell ny regjering gjeninnfører arveavgift uten at dette skjer gjennom en grundig utrednings- og høringsprosess etter normale lovgivningsprosess. Det vil være politisk uklokt å forhaste seg i en slik prosess, skriver de.

De trekker også frem at usikkerheten knyttet til gjeninnføring av arveavgiften har medført at en rekke eiere nå har gjennomført eller vurderer å gjennomføre generasjonsskifter.

- Er et generasjonsskifte uansett på trappene kan dette være en god og fornuftig tilpasning. For andre kan skattemotivet gi negative utslag ved at man ikke tar seg så god tid som man burde. En viktig forutsetning for et vellykket og godt gjennomført generasjonsskifte er uansett at man tar seg tid til en god prosess. Det er like ille med et for tidlig gjennomført generasjonsskifte som et som settes i gang for sent eller i verste fall et generasjonsskifte som blir helt feil fordi man ikke tok seg tid til å gjøre dette skikkelig.  

Les hele kronikken i Norsk Fiskeoppdretts Aqua Nor nummer som er ute fra tirsdag 24. august.