Gjør dere klare, folkens. Det er et tog på vei
Akkurat slik sangteksen til Curtis Mayfield går “Gjør dere klare, folkens. Det er et tog på vei…”, så snakker vi om de kommende gjellehelseutfordringene hos laks og ørret på sjø, som snart vil være over oss. Men er det for tidlig å snakke om gjellehelse, spør du? Svaret er: nei, det er aldri for tidlig. I saken under kan du se hvorfor:
Gjellene til dagens postsmolt, som er overført til sjø, er skjøre, naive og tilpasser seg fremdeles det marine miljøet. Noen fiskestammer er mer robuste enn andre.
Sjøvannstemperaturene øker, og den naturlige våroppblomstringen av planteplankton på kysten topper seg normalt i slutten av april i Norge, selv om dette har skjedd senere de siste 15 årene. Offshore vil oppblomstringen skje omtrent én måned senere, og selv om flertallet av artene i disse oppblomstringene ikke vil være skadelige, kan noen av de være det. Etter oppblomstring av planteplankton, vil det komme naturlig dyreplanktonoppblomstring. Igjen, mange av disse er ikke skadelige, men slik vi erfarte i 2023, kan noen gelatinøse arter forårsake betydelige skade på gjelle og hud.
Nøtene vil begynne å få mye vekst av groe nå, og regelmessig notvask vil være nødvendig. Det er økende bevis for at avfallet fra notvasken vil indusere mild gjellepatologi (vanligvis små gjelleaneurismer), som vil reparere gitt god vannkvalitet. Dersom gjellene blir utsatt for slike hendelser gjentatte ganger, vil dette derimot kunne utvikle seg videre til å bli mer alvorlig.
Gjelleamøbene kan danne pseudocyster og gjemme seg i disse, og kan bli aktive igjen når forholdene er optimale for dem. Utløsende faktorer for dette vil være temperatur og mat (bakterier), og vi vet nå at AGD kan forårsake klinisk sykdom selv ved sjøtemperatur på 7ºC.
I tillegg vil andre gjellepatogener, slik som bakterien Ca. Branchiomonas cysticola, øke i antall på gjeller etter termisk avlusning, og er en mistenkt bidragsyter til kompleks gjellesykdom (CGD).
Vi finner og høyere nivåer av parasitten Paranucleospora theridion (syn. Desmozoon lepeophtheirii) I CGD.
Det er økende bevis (både hos oppdretter og på laboratoriene) for at disse, og to andre patogener, også bidrar til gjellesykdom i seg selv, og i noen tilfeller er bidragsytere til kompleks gjellesykdom. Disse er:
Laksepox (SGPV), som induserer stressrelatert gjellesykdom, og
Tenacibaculum maritimum, som ofte formerer seg på skadede gjelleoverflater, og på grunn av sine giftstoffer kan ha en dødelig, systemisk effekt på fisken.
Desto flere av disse patogenene gjellene har, og desto større mengde av hver, jo større er risikoen for at fisken vil utvikle betydelig gjellesykdom. Med kunnskap om tilstedeværelsen (eller fraværet), og mengden av hvert patogen, kan beslutninger og strategier iverksettes for å redusere virkningen på infiserte, så vel som friske, fisk. Disse kan omfatte ferskvannsbad, alternative metoder eller frekvensen av notvask, endring i fôringspraksis, og alternative behandlingsmetoder.
Så hva kan vi gjøre?
Overvåk vannprøver regelmessig for planktonarter og mengden av disse (vi kan lære dere hvordan), unngå utsett på sjø dersom det er skadelige planktonarter til stede, og unngå å badebehandle fisk som står i slikt sjøvann
Undersøkt gjellene ved makroscoring regelmessig, og ta gjelleutstryk for mikroskopi på stedet dersom du observerer bleke flekker på gjellene (vi kan hjelpe her og).
Undersøk gjellene ved histologi minst én gang i måneden, og før hver planlagte badebehandling. Juster behandlingsplaner basert på funn.
Undersøk gjellene på PCR for de 4/5 patogenene minimum på månedlig basis, samt på hver lokalitet, for å overvåke tilstedeværelse og mengde. På denne måten vil dere muliggjøre planlegging og forberedelse for ferskvannsbehandlinger.
Vær forberedt og gjør dere klare!
