Karin Pittman, professor, Universitet i Bergen.

Internasjonal innovasjonspris til UiB professor

22. september mottok Professor Karin Pittman, Global Aquaculture Alliance sin innovasjonspris for Quantidocs arbeid med mucosal mapping, som bruker slimceller på hud, tarm og gjeller til å vurdere helsen til fisken. Veien til prisen begynte allerede på 80-tallet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Pittman holdt sitt foredrag om metoden i Guangzhou, foran publikum fra blant annet Disney, Gordon Ramsay gruppen, Monterey Bay Aquarium og restaurant-kjeden Red lobster i tillegg til Walmart China, Thai Union, IFFO (marine ingredienser), CAPPMA, CP Foods, og flere havbrukssertifiseringsorganer. Prisen markerte på mange måter fruktene ved arbeid som startet allerede på 80-tallet.

– Fra 79-81 jobbet jeg på Dalhousie university i Halifax, utdannet i biologisk oseanografi. Jeg så meg rundt i Canada etter noen som drev med oppdrett på måten jeg mener det burde gjøres på, med tekniske løsninger som gjøre driften mer bærekraftig. Da dukket Bergen opp som navn hele tiden og jeg besluttet meg for å  sjekke ut byen. Jeg forstod fort at det unike samspillet mellom industrien, forvaltningen og forskningen gjorde at man virkelig kunne gjøre en forskjell, så jeg ble værende.

Siden har hun fått professorat ved universitetet, jobbet med kveite, men beholdt fokuset på stereologi, eller tolkning av todimensjonal data til tredimensjonalt. Pittman brukte metoden på alt hun fikk øye på, og snart var den blitt standardisert og effektiv nok til å gi objektive mål på fiskens helsestatus.

Satt sitt preg på miljøet

Med studenter og kolleger som Geir Lasse Taranger (Havforskningsinstituttet), Øistein Sæle (NIFES)  og Børre Erstad (Sterling White Halibut), har hun satt sitt preg på oppdrettsmiljøet i Bergen. I 2011 ble selve metoden oppfunnet, det tok bare tre uker, og har siden ikke blitt forandret.

- Min oppdagelse forteller en historie, og er et viktig verktøy fordi slimet er den viktigste barriere mot parasitter og infeksjoner. Nå har vi data på slimcellene på hud, gjelle og tarm på fire arter av fisk, og finner stadig nye ting å se på.

- Minimere lusepåslag

I samarbeid med Salmobreed undersøker de nå om det går å bruke slimet som et avlsmål for å minimere påslag av lakselus. Samtidig kan metoden brukes for å teste helsefôr, forteller Pittman.

Professor Karin Pittman viser stolt frem prisen hun mottok i Kina. Foto: Magnus Petersen.

– Ettersom voksne lakselus kan slå av slimproduksjonen i områdene hvor de er festet og dermed øke påslag av smålus, har vi forstått at slimet spiller en viktig rolle, som vi kan bruke til å minske lusepåslag.

Hun sier at det langsiktige målet er at teknologien skal bli like vanlig som PCR, og at man skal få resultatet direkte. Da kan det bli et viktig verktøy for både forvaltningen, næringen og forskningen, samtidig understreker hun at aspekter som mucosal index er forenlig med trafikklyssystemet.

Les mer om Karin Pittmans arbeid i Norsk Fiskeoppdrett nummer 10.