Disse sakene var de mest leste

2025 har vært nok et år med rekordhøy trafikk på Kyst.no. Nedenfor finner du sakene som engasjerte flest lesere i løpet av året.

Publisert Sist oppdatert

Året 2025 går mot slutten, og vi ser tilbake på et innholdsrikt og krevende år for havbruksnæringen. Nye politiske grep har åpnet for at oppdrettere i røde områder kan ta igjen nedtrukket produksjon gjennom bruk av lukkede systemer, samtidig som høye sjøtemperaturer, lusepress og algeepisoder har satt både drift og fiskevelferd på prøve i året som har gått.

Vi i Norsk Fiskeoppdrett og Kyst.no vil takke lesere, abonnenter og annonsører for engasjementet gjennom året. 

Nedenfor finner du sakene som engasjerte aller mest på Kyst.no i 2025.

1. Sliter med å holde seg flytende

Vesterålen Havbruk Statt AS rapporterte store tap i 2024-regnskapet. Selskapet opplevde samtidig anstrengt likviditet og forsinkede betalinger til kreditorer.

Ved utgangen av 2024 hadde selskapet en biomassefinansiering i DNB på 35 millioner kroner, som var fullt trukket.

– Sammen med Vesterålen Havbruk AS og Stokkeneset Reiarlag AS fikk selskapet ytterligere økt biomassefinansieringen til totalt 100 millioner kroner i februar 2025. Også denne ble fullt utnyttet i første halvår 2025.

Dette fikk konsekvenser.

– Likviditeten er anstrengt og selskapet har ikke klart å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, innrømmet de.

Les hele saken her.

Det ble et tøft regnskapsår for torskeprodusenten.

2. Makrellstørje braste inn i merd

I år, som i fjor, har saker om makrellstørje som tar seg inn i merdene skapt stort engasjement.

12. november fikk oppdrettsselskapet Varde Fiskeoppdrett besøk av en ubuden gjest på sin lokalitet «Andal», på Bømlo i Vestland fylke.

Ole Kristoffer Lundberg, daglig leder i Varde Fiskeoppdrett, kunne fortelle til Kyst.no at størjen var på 2,5 meter og veide 266 kilo.

Han forklarte at fisken i merden stresset litt og holdt avstand til størjen, mens den svømte rundt.

Les hele saken her

Her hentes makrellstørjen på 266 kilo opp av merden.

3. – Denne slaktemetoden er bortkastet tid

Iki jime løftes ofte frem som en japansk «gullstandard» for skånsom avliving og høyere kvalitet på fisk. Ifølge både seniorforsker Bjørn Roth i Nofima, og Børre Erstad i Sterling Halibut, er metoden imidlertid sterkt overvurdert.

– Det høres pent ut, men det er i praksis bortkastet tid, sa Roth til Kyst.no.

Nylig avsluttet Nofima et prosjekt på slakt av kveite. 

Resultatene ga ifølge Roth et tydelig svar. Iki jime gir ingen målbar effekt, verken på kjøttkvalitet eller fiskevelferd.

– Å stikke en nål inn i hjernen på fisk er ikke god dyrevelferd, sa Roth i saken.

Les hele saken her.

Børre Erstad i Sterling Halibut mener iki jime verken gir bedre kvalitet eller bedre dyrevelferd. Han advarer mot økte kostnader og økt kontamineringsrisiko uten dokumentert gevinst.

4. Denne oppdretteren skjermer 100 prosent av fisken

Ketil Rykhus, samfunnskontakt i Sinkaberg, fortalte i november til Kyst.no at all fisken i selskapet nå står skjermet. Det skjer enten ved en av selskapets to brakkvannslokaliteter, på lokaliteten «Mulingen» med seks Certus-merder fra Fiizk, eller ved en av Sinkabergs lokaliteter med nedsenkbar teknologi.

Rykhus understreket samtidig overfor Kyst.no at selv om selskapet nå skjermer 100 prosent av fisken, er dette bare starten når det gjelder å ta ut potensialet i nedsenket teknologi.

– For fisken sin del ser vi gode eksempler på meget høy overlevelse, samt superiorandel. Dette er viktige tegn på god velferd, understreket han.

Les hele saken her.

Lokalitet Mulingen er satt opp med seks lukkede FiiZK-merder. Flytting direkte til et nedsenket anlegg lenger ut i Bindalsfjorden var ny dimensjon i Sinkaberg sitt arbeid for å skjerme fisken fra smoltutsett til slaktemoden laks.

5. «Kystpodden» med Sven Jørgen Strømmen

Kristen Strømmen var en av pionerene innen settefiskproduksjon og senere lakseoppdrett. I denne sendingen av «Kystpodden» fikk vi høre mer om Kristen, fortalt av eldste sønn, Sven Jørgen Strømmen.

Han forteller i episoden at da faren startet med laks, var det fordi han som 46-åring hadde bestemt seg for å gå i land og avslutte fiskeryrket. Han hadde spart opp litt penger, og alt ble brukt på å bygge et settefiskanlegg.

– Han var tydelig på at da han valgte å skifte yrke, var det alvor og ikke en hobby, forteller Sven Jørgen i episoden. 

Han vokste opp med familiebedriften rundt seg og fikk sin første lønn som 11-åring.

Les saken og se episoden her.

Sven Jørgen Strømmen fremfor hovedkvarteret til Fjord Miljø på Nordfjordeid.