Skal båthavneiere betale grunnrenteskatt?

Ivar Holmefjord

FoU-ansvarlig Sustainable Salmon AS og Svana AS

Grunnrenteskatt skal belastes for aktiviteter som utvinning av energi som olje og gass, og utvinning av mineraler i gruvedrift. Skatten skal ikke ilegges næringer bare fordi de tjener godt, som f. eks. lakseoppdrettsselskap og eiere av båthavner. Men både oppdrettere og båteiere disponerer sjøarealer, og da må det være naturlig at de betaler leie for sin andel av våre felles naturressurser. La oss prøve å anslå hva dette kan utgjøre for disse to brukergruppene, og hva det kan gi av inntekter til kommunene.

Det er prinsipielt feil å ilegge grunnrenteskatt på en tidsavgrenset plassering av en aktivitet, som lakseoppdrett eller en båthavn, siden ingen av disse høster ut en begrenset felles naturressurs. Etter at en oppdrettslokalitet eller en båthavn avvikles, kan fortøyninger og flytebrygger fjernes, og naturen vil etter kort tid være tilbake i stor grad som før.

Bruk av fellesskapets naturressurser bør derimot gi grunnlag for en betaling til vertskommunen for leie og disponering av sjøareal. Et totalantall på 1.200 oppdrettslokaliteter hver med 10.000 kvadratmeter merdareal, vil utgjøre 12 millioner kvadratmeter. Antall fritidsbåter er nå passert 1 million. Hvis vi tar utgangspunkt i de 30 % største båtene med båtplass på f.eks. 4 x 10 m, blir det 40 kvadratmeter x 300.000 = 12 millioner kvadratmeter.

Men både oppdrettsanlegg og båthavner dekker mye større areal enn selve merdene eller båtplassene. For begge vil en faktor på 15 kunne anslå det totale arealet som disponeres, og som det da skal belastes leie for. Dette vil omfatte blant annet fiskeforbudssone rundt oppdrettsanlegg, og flytebrygger, trafikkareal og moloer i båthavner. Oppdrettslokaliteter er i perioder brakklagt, og båter kan stå på land om vinteren, men sjøarealene er uansett disponert av den som leier.

Med det foreslåtte alternativet med grunnrente, anslo regjeringen en inntekt på kr. 3,6 – 3,8 mrd. årlig, og at halvparten av det skulle gå til kommunesektoren, altså kr. 1,9 mrd. Auksjonen av nye tillatelser ga en nedgang på 4 mrd., der en halvpart til kommunene da utgjør 2 mrd. Auksjonene gjelder for en toårsperiode, og det gir et tap på ca. kr. 1 mrd. pr. år for kommunene. Netto kommer da kommunene ut med en årlig inntektsøkning på kr. 0,9 mrd. Det er før en tar inn effekter av investeringer, ringvirkninger og arbeidsplasser på kommunenes økonomi.

Produksjonsavgiften på kr. 0,56 pr kg, kommer i tillegg, både med grunnrenteforslaget og med dette forslaget til naturressurs-leie. Den fordeles mellom stat og kommune.

Nivå på leiepris pr. kvadratmeter kan selvfølgelig diskuteres, men med enn pris på 12 kr. pr. kvadratmeter, gir altså denne modellen kommunene kr. 4,32 mrd. årlig i leieinntekter. Leieinntektene går her ikke bare til oppdrettskommuner, men fordeles til så å si alle kystkommuner. Utfra tabellen kan det beregnes et grovt overslag for hvor mye hver enkelt kommune kan ligge an til i leie pr. år.

Det er her ikke lagt inn noe bunnfradrag for små oppdrettsselskap, men det vil kanskje regjeringen fortsatt ha et ønske om. For båtplassene, er det i regneeksempelet bare de 300.000 største båtene med båtplass som det beregnes leie for. Disse båteierne har som oppdretterne god betalingsevne, og kan bidra til fellesskapet for bruken av sin individuelle andel av vår felles naturressurs. Vanlige folk med små båter og små båtplasser slipper derimot å få økte utgifter med denne modellen.