Enighet om havbruksmeldingen

Avtalen bygger på stortingsmelding om havbruk (Meld. St. 24 (2024–2025) «Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden»), og styrker retningen i meldingen gjennom tydeligere mål, bredere forankring og nye tiltak.

Avtalen slår fast at Norge fortsatt skal ha en verdensledende og bærekraftig havbruksnæring som skaper store verdier for kystsamfunn, nasjonal økonomi og global matforsyning. Fremtidig regulering av havbruk skal bygge på faktisk og målbar miljøpåvirkning og være innrettet med individuelle insentiver for havbruksselskapene, også for å nå fastsatte målsettinger om bedre fiskevelferd og redusert dødelighet.

– Vi har fått til en bred enighet som tar miljøutfordringene på alvor, og trygger arbeidsplasser langs hele kysten. For Senterpartiet har det vært viktig å ivareta de små og mellomstore oppdretterne, og å sikre inntekter til lokalsamfunnene der verdiskapingen skjer, sier Erling Sande (Sp), leder for Stortingets næringskomité.

– Jeg er glad for at vi har fått til en bred enighet mellom seks partier om en retning for fremtidens havbruk. Det viser at vi kan finne sammen i viktige spørsmål for Norge – der vi både legger til rette for verdiskaping og arbeidsplasser langs hele kysten, og setter tydelige mål for miljø, fiskevelferd og bærekraft. Jeg vil takke de andre partiene for konstruktive og løsningsorienterte samtaler underveis i prosessen, sier Rune Støstad næringspolitisk talsperson fra Arbeiderpartiet.

 – Selv om det medfører ytterlig usikkerhet for havbruket, er det bra at de blir slått fatt at kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok til å ta stilling til regjeringens forslag til nytt rammeverk for havbruket. Høyre er fornøyd med at avtalen slår fast at regjeringen må utarbeide et bedre kunnskapsgrunnlag knyttet til lakselusens påvirkning på villaksen, at vi styrker forvaltningen gjennom et Fiskeri- og havbruks direktorat, og at vi påskynder innføringen av Mijøteknologinordningen. Så ligger der også inne flere positive og viktige saker for næringen, sier Olve Grotle fra Høyre.

 – Etter å ha vært i et politisk ingenmannsland hele denne stortingsperioden, er vi glade for at havbruksnæringen nå får den oppmerksomheten den fortjener gjennom denne gode avtalen. Vi er særlig fornøyd med at vi skal få et nytt og bedre kunnskapsgrunnlag, at selskaps-MTBen ikke skrotes og at vi endelig kan få et Fiskeri- og havbruksdirektorat med overordnet ansvar for forvaltningen, sier Sivert Bjørnstad fra FrP

 – Endelig fikk vi halt havbruksmeldingen i land! Dette er en viktig dag for livet i fjordene. Fram til nå har havbruksnæringen fått vokse nærmest uten krav til miljøpåvirkning. Det får vi omsider gjort noe med, og det sikrer SV flertall for, sier Kari Elisabeth Kaski fra SV.

 – Venstre er svært fornøyd med at et bredt politisk flertall nå står sammen om en grønn og bærekraftig retning fremover for Norges viktigste fornybare eksportnæring: Havbruk og oppdrett. Det er viktig både for Kyst-Norge, for næringen selv og for natur og miljø. Venstre er særlig glade for at det nå slås krystallklart fast at hensyn til natur og miljø skal være førende for hvordan havbruksnæringen reguleres, og at vi omsider får sparket i gang miljøteknologiordningen som belønner selskaper i lakselus-utsatte områder som vil komme raskt i gang med investeringer i nullutslippsteknologi, sier Alfred Bjørlo (V).

Mer om avtalen:

Partiene slutter seg til Meld. St. 24 (2024–2025) med følgende prinsipper og endringer:

1. Mål og retning for havbruksnæringen

• Fremtidig regulering av havbruk skal bygge på faktisk og målbar miljøpåvirkning og være innrettet med individuelle insentiver for havbruksselskapene, også for å nå fastsatte målsettinger om bedre fiskevelferd og redusert dødelighet.
• Modellen i Meld. St. 24, Havbruksutvalgets forslag og dagens rammeverk skal utredes før Stortinget fatter endelig vedtak.

2. Overgang til nytt system

• Overgangen til nytt reguleringssystem skal være forutsigbart og bredt politisk forankret.
• Dagens system med MTB og trafikklyssystem videreføres inntil nytt regelverk er utviklet og vedtatt, men med insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykk i form av miljøteknologiordning.
• Det skal utredes en fordelingsnøkkel for eventuell tildeling av kvoter basert på selskaps-MTB. Konsekvenser for selskapsverdi, eierskap og finansiering ved eventuell oppheving av MTB må utredes før endelig beslutning.
• Det nye reguleringssystemet skal legge til rette for rammevilkår som også ivaretar de små og mellomstore aktørene, og være strukturnøytralt.
• Hensynet bak særtillatelser skal videreføres i ny reguleringsstruktur, og det skal utredes hvordan disse kan inkluderes i ny innretning.
• Systemet skal utredes og høres i tråd med utredningsinstruksen, og fremmes for ny behandling i Stortinget i løpet av 2026 før innføring.
• Ny regulering skal tre i kraft i løpet av 2–4 år.

3. Miljøteknologiordning

• Det er viktig for partene at det innenfor dagens system stimuleres til teknologiutvikling for å bidra til omstillingen i et fremtidig nytt system.
• Stortinget støtter etableringen av en teknologinøytral miljøteknologiordning der nedtrukket kapasitet kan tas i bruk i anlegg med nullutslipp av lakselus. Ordningen skal tre i kraft høsten 2025.
• Ordningen skal så raskt som mulig utvides til også å omfatte lavutslippsløsninger, når det foreligger tilstrekkelig datagrunnlag og teknologisk verifikasjon – herunder automatisert lusetelling. Dette forutsetter utredning og høring, og ny ordning skal senest tre i kraft i løpet av 2026. Ordningen skal erstatte dagens unntaksregel i trafikklyssystemet, og innrettes slik at effekt på lusereduksjon og styrke på insentiv henger sammen.
• Stortinget ber regjeringen om å utvide ordningen, hvis hensiktsmessig, til en generell ordning i tråd med regjeringens forslag og Stortingets enstemmige anmodningsvedtak 606 i 2024.

4. Forvaltning og areal

• Stortinget ber regjeringen vurdere å samle det overordnede ansvaret for koordinering av havbruksforvaltningen i et Fiskeri- og havbruksdirektorat, med myndighet til lokalitetsavklaringer og -tildelinger. Direktoratet skal også ha ansvar for oppfølgingen av kommunene i deres arealplanlegging i kystnære sjøområder.
• Nærings- og fiskeridepartementet skal fortsatt ha ansvaret for kunnskapsbygging og regulering av lakseluspåvirkning.
• Det støttes at statlige planretningslinjer utvikles til også å dekke kystnære sjøarealer og at mer av vilkårene for etablering og drift fastsettes i forskrift og ikke i tillatelsesvilkår, for å bidra til mer samordnet og effektiv arealforvaltning. Kommunene er planmyndighet.
• En slik omlegging, med statlige planretningslinjer og at mer fastsettes i forskrift, skal bidra til raskere og mer enhetlig behandling av lokalitetssøknader. Tilgangen på tilstrekkelig areal er en viktig forutsetning for utvikling og vekst i næringen.
• Havbruksfondet skal videreføres og videreutvikles for å sikre og opprettholde forutsigbare og stabile inntekter til vertskommuner og lokalsamfunn.

5. Kunnskapsgrunnlag, datagrunnlag og teknologi

• Det skal utvikles et mer helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag for havbrukets miljøpåvirkning, herunder næringens faktiske og relative påvirkning på den norske villaksbestanden. I dette arbeidet skal det delta et bredt sammensett utvalg av forskere og fagfolk, og fortsatt skal det være åpenhet om metoder og modeller.
• Regjeringen bes styrke det tekniske og biologiske datagrunnlaget for vurdering av miljøpåvirkning. Kostnadene knyttet til innsamling av et godt datagrunnlag kan være høye, og regjeringen bes vurdere mulighetene for å styrke dette gjennom å samordne med og anvende data fra private aktører langs kysten.
• Erfaringene fra evalueringen av trafikklyssystemet skal brukes til å forbedre beslutningsgrunnlaget og støtte utviklingen av eventuelt ny regulering, blant annet at forskning og overvåking knyttet til grenseverdier for villfiskdødelighet, effekter av lusepåslag på villaksbestander og bestandsvurderinger av gytebestandsmål mm, forsterkes.
• Det skal satses på bedre overvåking av lakselus, utslipp og fiskevelferd gjennom bruk av ny teknologi og tilgjengelige data, herunder automatisk overføring av relevante data fra oppdretter til tilsynsmyndighet.

6. Andre enighetspunkt

Fiskevelferd

• Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid med tiltak for å nå målsettingen satt i Dyrevelferdsmeldingen om en dødelighet ned mot 5 %.

Slam

• Regjeringen skal i løpet av 2026 legge frem en vurdering av hvordan slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi, inkludert muligheter for gjenvinning, bruk i jordbruk og energi, samt utvikling av en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi i havbruket.

Lavtrofisk

• Stortinget ber regjeringen legge til rett for økt produksjon av lavtrofisk akvakultur, herunder makroalge-dyrking, med mål om å legge til rette for bærekraftig vekst og økt verdiskaping innen produksjon av lavtrofiske arter, inkludert arealtilgang.

Arter

• Artsbegrensing i akvakulturtillatelser skal bestå.