Voksen havørn i ferd med å ta en fisk på sjøen 10 meter fra anlegget til Sulefisk. Foto: Uni Research Miljø.

Havørn og oppdrettsvirksomhet går greit hos Sulefisk

Overvåking og feltobservasjoner, foretatt av Uni Research Miljø ved en av Sulefisk sine lokaliteter, viser at oppdrettsvirksomheten ikke ser ut til å påvirke havørnen eller hekkeadferden dens. Nå oppfordres flere oppdrettere til å gjennomføre undersøkelser for å øke kunnskapen på området, slik at man unngår arealkonflikter.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

I 2016 overvåket Uni Research Miljø hekkingen til havørna ved Juvika i forhold til aktivitet og drift på anlegget. I sluttrapporten til prosjektet skrives det at det ble foretatt feltobservasjoner fra anlegget utover våren og sommeren for å kartlegge og vurdere mulig endring i hekkeadferd i forbindelse med akvakulturanlegget, i forhold til forstyrrelse ved daglig drift og ferdsel til og fra anlegget.

Oppdrettsanlegget ligger cirka 70 meter ut fra land, og avstanden fra anlegget til reiret er cirka 170 meter i rett linje, men nærheten til anlegget synes ikke å påvirke fuglene negativt.

- Det er betydelig grad av usikkerhet knyttet til anbefalt minsteavstand til et havørnreir fra menneskelig aktiviteter. Det er godt kjent at særlig rovfugl kan avbryte hekking eller flytte hekkelokalitet pga. ulike forstyrrelser. Overvåkingen våren 2016 viser at det er lite som tyder på at oppdrettsanlegget i Juvika påvirker eller har påvirket hekkesuksessen til dette havørnparet.

Lever side om side med oppdrett

De skriver at i forbindelse med kartlegging, overvåking og ringmerking i  det tidligere «Prosjekt Havørn», har havørna hekket i samme reir i årevis også før anlegget ble opprettet i Juvika.

- Overvåkingen våren 2016 viser at det er lite som tyder på at oppdrettsanlegget hadde noen påvirkning på hekkesuksessen til havørna dette året, skriver Uni Research Miljø i rapporten fra prosjektet.

- Selv om det kan forekomme økt aktivitet på anlegget i eggleggingsfasen ser det ikke ut til å ha hatt noen negative konsekvenser for havørnparet. Adferden til havørnparet ved denne lokaliteten viser at de i liten grad blir påvirket av aktiviteter og daglig drift på fiskeanlegget, skriver de videre.

Det ble gjennom perioden foretatt feltobservasjoner i tillegg til at det ble det loggført daglige observasjoner av Kim Arnes fra Sulefisk AS fra anlegget under hele hekkeperioden, fram til ungene var flygedyktige og forlot reiret.

- Ved drift av anlegget er det ofte økt aktivitet på våren i form av f.eks. smoltutsett eller uttak av slakteklar fisk. Denne aktiviteten ser ikke ut til å ha gitt nevneverdig forstyrrelse av havørna, selv om dette foregår i eggleggingsfasen da havørna er mest sårbar for forstyrrelser.

Lite data

Det konkluderes med at adferden til havørnparet ved denne lokaliteten viser at de i liten grad blir påvirket av aktiviteter og daglig drift på fiskeanlegget, men noe forbehold tas det.

- Selv om det ser ut til at havørnparet i Juvika ikke er negativt påvirket av beliggenheten og ulike aktiviteter på fiskeanlegget skal en være forsiktig med å overføre denne situasjonen til andre lokaliteter, siden ulike havørnpar kan reagere ulikt på forstyrrelser. Det kan også hende når en av fuglene dør og blir erstattet av ny ørn, så kan denne reagere annerledes enn de etablerte ørnene og flytte reirlokalitet.

Det påpekes at det er publisert svært lite data og undersøkelser om forstyrrelse fra akvakultur og hekkende havørn i Norge.

- Det har opp i gjennom årene vært enkelte situasjoner der det har vært arealkonflikter mellom havørn og utlegging av nye oppdrettslokaliteter. Med økende hekkebestand av havørn og økende aktivitet i oppdrettsnæringen kan også potensialet for flere slike arealkonflikter være økende. I forbindelse med økt arealbruk fra havbruksnæringen ville det vært av stor interesse å få økt kunnskap om avstander mellom fiskeanlegg og havørnreir fra flere lokaliteter på Vestlandet.

Fikk nei til permanent lokalitet

Bakgrunnen for overvåkningen er at Sulefisk opprettet et midlertid oppdrettsanlegg i Juvika i Solund kommune i 2008. I 2015 søkte de permanent tillatelse, men Fylkesmannen i Sogn og Fjordane frarådet dette, blant annet på grunn av mulig konflikt mellom oppdrettsanlegget og hekkende havørn, med bakgrunn i føre-var-prinsippet i § 8 i naturmangfoldloven.

Ifølge rapporten ble Uni Research Miljø først kontaktet av Tor Arne Hauge i Solund kommune. Etter møte med Tor Arne Hauge, daglig leder Michael Niesar og driftstekniker Kim Arnes i Sulefisk AS, ble Uni Research Miljø engasjert for å vurdere forholdet mellom hekkende havørn og oppdrettsanlegget.

  • Havørna er en norsk ansvarsart, noe som betyr at arten er truet av utrydding på verdensbasis, mens Norge har levedyktig bestand og dermed et spesielt ansvar for å ta vare på den.
  • Havørna er Nord-Europas største rovfugl og ble totalfredet i Norge i 1968.
  • Havørna er mest sårbar i eggleggingsfasen og kan reagere ulikt på menneskeskapte forstyrrelser.