Kronikk:
Når havet blir trangt: hvordan sikre vekst og sameksistens mellom fiskeri og havbruk?
Fiskeri og havbruk er avgjørende for kystens framtid. Men vekst krever areal, og aktørene står i økende grad i veien for hverandre. Hva må til for at begge næringene skal få vokse – uten at den ene taper?
Konstituert direktør, Senter for hav og Arktis
Sjømatnæringene er en bærebjelke for veldig mange kystsamfunn i Norge. I flere kommuner står fiskeri- og havbruksnæringen for mer enn 50 % av privat verdiskaping. Det er et sentralt ønske fra myndighetenes side å opprettholde og helst øke de verdiskapende aktivitetene i kystsamfunnene for å sikre bosettingen. Dette ønsket har fått økt aktualitet i tråd med den internasjonale sikkerhetspolitiske situasjonen.
Behov for vekst
Fiskeriene forventes å øke bearbeidingen av råstoff. Havbruket har klare vekstambisjoner, og staten satser på nye arter som torsk og makroalger. Alt dette krever mer areal – og bedre sameksistens.
For fiskeriene gjelder dette områder for fiskeriaktivitet og beskyttelse av viktige gyte- og oppvekstområder. Havbruk krever at arealer båndlegges for aktiviteten, og vekst krever ytterligere tilgang på havarealer. Nye næringer som torsk og tare vil også kreve avsatt areal.
Havnæringenes bruk av kyst- og havarealene
Senter for hav og Arktis har nylig gjennomført en omfattende spørreundersøkelse med hovedvekt på problemstillinger knyttet til arealbruk og sameksistens mellom de ulike havnæringene. Responsen på undersøkelsen var god, og i tillegg til de konkrete svarene på spørsmålene, fikk vi også inn mange nyttige kommentarer.
Konfliktene er reelle. 40 % av fiskerne og 67 % av havbruksaktørene har opplevd arealkonflikter. Mange peker på behovet for bedre dialog, rettsvern for fiskefelt og sterkere lokal medvirkning.
Fiskerne har historisk hatt «havet for seg selv». Riktignok har Forsvaret i lang tid båndlagt en del områder, og transport med ferger og skip krever også korridorer som kan ha innvirkning på fiskeriaktiviteten. I dag opplever fiskerne stadig mer aktivitet fra andre næringer som de mener forstyrrer og begrenser fisket – fra seismikkskyting og turisttrafikk til permanente installasjoner som havbruk, gruvedeponier og havvindparker. I svarene på spørreundersøkelsen tar derfor fiskere til orde for å lovfeste rett til fiskefelt, sikre gyte- og oppvekstområder langt bedre enn i dag og generelt sett at forvaltningen vektlegger innspill fra lokale fiskere i arealbruksspørsmål bedre enn i dag.
Svarene fra havbruksaktørene viser til at løsninger på arealkonflikter må baseres på forståelse for hverandres behov og gjennom samarbeid. Viktigheten av en kunnskapsbasert tilnærming og økt samordning for bærekraftig bruk av havarealene understrekes.
Vekst og sameksistens – Blått Kompass 5. juni 2025
Spørreundersøkelsen viser at både fiskeri og havbruk ønsker vekst, men ser hverandre som hindre snarere enn medspillere. Det er et tydelig behov for bedre samhandling, mer kunnskapsdeling og langsiktige grep i arealforvaltningen. Under Blått Kompass i Tromsø 5. juni inviterer vi ledende aktører fra næring, forvaltning og forskning til å diskutere nettopp dette: Hvordan kan vi legge til rette for vekst i begge næringer – uten at den ene presses ut? Målet er å finne konkrete løsninger for bedre sameksistens, til beste for kystsamfunnene og forvaltningen av havet vårt.
