Elin Tveit Sveen begynte å jobbe i oppdrettsnæringen i 1979, og mener en større andel kvinner burde jobbet i næringen. Foto: Are Kvistad/Sjømat Norge.
Elin Tveit Sveen begynte å jobbe i oppdrettsnæringen i 1979, og mener en større andel kvinner burde jobbet i næringen. Foto: Are Kvistad/Sjømat Norge.

- Har det fint i en mannsdominert næring

Elin Tveit Sveen har jobbet i havbruksnæringen i 39 år, og stortrives som kvinne i en mannsdominert næring. Hun har likevel opplevd en ubehagelig hendelse, og ser behovet for kvinnedagen.

Publisert

Elin Tveit Sveen begynte å jobbe i oppdrettsnæring i 1979 etter at hun sluttet på ungdomsskolen. I 1986 startet hun og andre Marø Havbruk og har siden da vært daglig leder for selskapet.

Hvor stor andel kvinner i bransjen som var i 86 tør hun ikke spå, men forteller det har vært perioder hvor andelen kvinner i produksjonen opplevdes noe høyere enn den er i dag.

- Vi hadde en periode der det var en del kvinner som utdannet seg innen akvakultur på 90-tallet. Men disse havnet gjerne innen settefisk eller i forvaltningen.

- Rundt 2000 hadde man jo også mange selskap som sleit. Man hadde lave laksepriser, sammenslåing og effektivisering i produksjonen med mer, og da har jeg inntrykk av at mange kvinner av ulike grunner forsvant ut. Siden da har det vært færre damer i næringen. 

Antall kvinner sysselsatt i alle deler av akvakulturnæringen i Norge (blå) og prosentvis andel (oransje).  Datakilde: Fiskeridirektoratet.
Antall kvinner sysselsatt i alle deler av akvakulturnæringen i Norge (blå) og prosentvis andel (oransje). Datakilde: Fiskeridirektoratet.

To kvinner i selskapet

I dag er det fire fast ansatte i Marø Havbruk hvor en av dem er en Taff-lærling. De driver også samdrift med E. Karstensen Fiskeoppdrett, og deler en ansatt på internkontroll og driftssikring, samt en dame som har ansvaret for fôringen.

- I praksis er vi derfor fem heltidsansatte, inkludert meg er vi to kvinner i selskapet, sier hun.

Slik som lakseproduksjonen er nå, med alle mulige slags hjelpemidler, mener hun det ikke lenger finnes argumenter for at kvinner ikke kan jobbe i næringen, slik man gjerne hadde på 70 og 80-tallet Blanding av kjønn på arbeidsplassen mener hun er en fordel, da menn og kvinner utfyller hverandre.

- Menn kan gjerne være tøffere når det gjelder å stå på og ikke være redde for gjennomføring av store arbeidsoperasjoner. De tar litt risiko. Damene er gjerne slik at de vurderer mer, tenker sikkerhet og har mer ordenssans. Kombinerer man dette kan man få et godt arbeidsmiljø. En har behov for å både være tøff og ta hensyn i næringa.

Mye har skjedd siden Sveen kom inn i næringen, også når det gjelder jobben hun gjør. Endringene i hennes stilling gjennom tiden, viser hun til ikke har noe med henne som kvinne å gjøre.

- Næringen har utviklet seg til en storindustri, så jobben min har gått mye fra å være tilstede på merdkanten hele dagene, til å bruke mye tid på kontoret for å følge opp det som trengs for å følge opp innen lover og regler. Vi må kurses, delta på møter og gjennomføre betraktelig mer papirarbeid i forhold til tidligere.

- Nå tar jeg helgevakt hver tredje helg for å være på det kjekkeste som er å være fiskepasser, være på merdkanten og følge med på fisken, fôre og slike ting. Det er røkterjobben jeg egentlig liker best.

Èn negativ opplevelse

Hun forteller hun i lys av «#metoo-kampanjen» har tenkt mye på om hun har hatt negative opplevelser i næringen.

- Jeg har kun en hendelse som jeg har opplevd gjennom alle år. Det var i forbindelse med en mann i forvaltningen, en saksbehandler, som visste vi hadde en søknad inne til behandling og ville utnyttet dette. Det var ubehagelig, forteller hun.

- Men i forhold til oppdrettskolleger har jeg ikke opplevd negative ting, slår hun fast.

- Noen føler de ikke blir hørt

Sveen forteller hun har det svært fint i den mannsdominerte næringen som oppdrettsnæringen er.

- Havbruksnæringen består av mange flinke dyktige mannfolk, så det er rart det ikke er flere damer her. De burde absolutt vært her, mener hun.

Elin har siden hun var ung opplevd at hun som kvinne har integritet i næringen, og blir tatt på alvor.

- Tar en ordet, sier meningene sine, og har en kunnskap om det man uttaler seg om, oppfatter jeg at en blir hørt, sier hun.

- Men noen kvinner jeg har snakket med, mener gjerne at det ikke er slik. Argumentet deres mot minn oppfatning er gjerne at jeg som eier av et selskap får man gjerne en annen status, enn en som er ansatt. Jeg har ikke sett noe til dette, men noen føler det slik.

Fortsatt behov for kvinnedagen

Sveen mener at på tross av dette har «#metoo-kampajen» bevist at det er behovet for en kvinnedag.

- Maktmisbruk og seksuell trakassering fra menn med autoritet virker som et stort problem. Det er blitt en stor internasjonal greie. Man har tatt lokket av en trykkoker, mener hun.

Hun påpeker også behovet for dagen da hun ser kvinner går gjennom ufattelig store lidelser i krigssituasjoner og fattige land.

- Kvinner er lavest på rangsstigen, eksempelvis har ikke stemmerett, de får ikke kjøre bil. Og jeg tror heller ikke invandrerkvinner har det så bra i Norge. Vi bør ha mer fokus på dette, mener hun

Hun understreker likevel at man som kvinne i Norge har det fantastisk godt.

- Vi burde satt mer pris på det. Også sette pris på de kvinnene som har kjempet for at vi er der vi er i Norge. Det har vært en enorm innsats og jobb for å komme hit vi er. Kvinner har mulighet til nå dit man vil.Vi er verdens mest likestillte land og har gode ordninger eksempelvis innen fødselspermisjon, mener hun.