Funnene viser at lakselusnivået på villfisk i 2024 var blant de høyeste som er registrert i perioden, til tross for at det ikke har vært drift i området siden 2022.

Slår sprekker om oppdrett og lakselus

En ny vitenskapelig artikkel utfordrer en av hovedpilarene i kritikken mot lakseoppdrett: at oppdrettsanlegg driver frem høye nivåer av lakselus på villfisk.

Publisert Sist oppdatert

Studien, publisert i Journal of Fish Diseases, bygger på åtte år med overvåking av lakselus på vill stillehavslaks i Discovery Islands-regionen i British Columbia – både før og etter at oppdrettsanleggene der ble fjernet.

Funnene viser at lakselusnivået på villfisk i 2024 var blant de høyeste som er registrert i perioden, til tross for at det ikke har vært drift i området siden 2022.

– Disse dataene gir ikke støtte til påstanden om at «ingen oppdrett gir ingen lakselus», sier Lance Stewardson fra Mainstream Biological Consulting Inc., en av forskerne bak studien.

Også i andre områder, både med og uten oppdrett, ble det observert tilsvarende variasjoner – lave nivåer i 2023, og høyere i 2024. Dette tyder ifølge forskerne på at naturlige svingninger i lusepåslag har en større betydning enn tidligere antatt.

Overvåkingen har vært utført i samarbeid med lokale urfolk, og inkluderer både utbredelse og intensitet av lus på vill småfisk. Selv om det har vært årlige variasjoner, har det totale nivået i perioden vært relativt lavt.

Resultatene samsvarer med både tidligere vurderinger fra det canadiske vitenskapelige rådgivningsorganet CSAS og en litteraturgjennomgang fra 2023, som konkluderte med at effekten av lakselus fra oppdrett har blitt overdrevet – også i studier av vill atlantisk laks.

Studien peker på behovet for fortsatt overvåking, og gir næring til en pågående faglig og politisk diskusjon: Hvilken rolle spiller oppdrett egentlig i lakselusproblematikken – og hva bør tiltakene rettes mot?