Administrerende direktør i Sjømatbedriftene Robert Eriksson kaller endringene i skatten fra 40 % til 35 % for "kosmetisk".

Sjømatbedriftene: Regjeringen har lyttet med døve ører

- Forslaget om grunnrenteskatt som i dag ble lagt frem viser at regjeringen har hatt null intensjon om å lytte til næringen og kystens befolkning. Støre og Vedums ører har vært døve, sier Robert Eriksson i Sjømatbedriftene.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen la i dag frem sitt forslag til den omtalte lakseskatten. Sjømatbedriftene mener det er gjort minimale endringer i forhold til høringsnotatet som ble sendt ut i fjor høst. Regjeringen foreslår:

  • Grunnrenteskatteprosent 35 pst. (57 pst inkl. selskapsskatten)
  • Den omstridte normprisen er tatt bort.
  • Bunnfradraget økes fra 67,5 mill. kr til 70 mill. (Dette for å skjerme de minste aktørene)
  • Produksjonsavgiften økes til 0,90 kr per og naturressursskatten «fjernes».
  • Inntektsfradrag på 40% for konsesjoner som er kjøpt i 2018/2020.
  • Innfører en rabatt på 50% av aksjonsprisen for verdsetting av formuesverdien for oppdrettstillatelser for privateide selskaper.

- Det er gledelig at de legger inn en lavere skattesats. Men en reduksjon fra 40 til 35 prosent oppfatter jeg som kosmetisk, det gir fortsatt en skatteprosent på 57 pst. Med tanke på at SV har fremmet krav om en skatteprosenten på 48% prosent (70 pst inkl. selskapskatten), frykter jeg vi til slutt ender opp med det som var utgangspunktet, sier Eriksson.

- En kosmetisk endring

Han er imidlertid glad for at vertskommunene får mer, og at det innføres en verdsettingsrabatt for oppdrettstillatelser. Eriksson understreker at han vil se nærmere på innretningen før han kommenterer dette nærmere.

- I sum er endringene fra regjeringen kosmetisk. Modellene som er valgt er like håpløs. Man har ikke lyttet til næringen eller kystens befolkning. Alt tyder på at forslaget fortsatt er lovstridig og kan være i strid med grunnlovens § 97. Det hele inviterer til advokatmat, årelange rettsaker, og bunnfradraget kan fyke. Det betyr at de mindre privateide selskapene blir kastet under bussen, og stå igjen naken når fikenbladet som bunnfradraget skulle være har blåst sin vei, sier Eriksson.

Forrige uke uttalte statsminister Jonas Gahr Støre i stortingets spørretime: - Når forslaget kommer så tror jeg man vil se at vi har lyttet til høringsinnspillene.

- Ved første øyekast tyder alt på at, Støre og Vedum, i bestefall har lyttet med døve øre. Forslaget bekrefter snarer at regjeringen har en virkelighetsforståelse som er totalt forskjellig fra næringen, sier en svært oppgitt Eriksson, og fortsetter:

- Jeg må få understreke at jeg ikke har rukket å finkjemme forslaget ennå, men det går vi i gang med nå, så la meg ta et lite forbehold.

Redusert formuesverdi for oppdrettstillatelser

Regjeringen har også foreslått en rabatt på 50 % for verdsettingen av oppdrettstillatelser for norsk private selskap. Dette innebærer at det er halvparten av auksjonsprisen som skal legges til grunn for verdifastsettelsen.

- Sjømatbedriftene har helt siden høsten 2021 arbeidet for å finne en mer rettferdig verdsetting av oppdrettstillatelser, og foreslått en sjablongregel slik at oppdrettstillatelsene til børs- og ikke-børsnoterte selskaper blir mer lik. På dette området vil vi gi regjeringen skryt. De har kommet oss Sjømatbedriftene i møte, og sett de samme problemene som oss. Men rabatten burde vært satt enda høyere om man skulle fått en mer lik behandling av de store børsnoterte og de mindre privateide selskapene, avslutter Eriksson.