Erko sitt settefiskanlegg for postsmolt-produksjon på Stord. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.

Ny analyse viser muligheter i landbasert lakseproduksjon i Norge

En ny analyse konkluderer med at «landbasert oppdrettsteknologi kan være en interessant og økonomisk levedyktig måte å produsere laks på».

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Amalie Tusvik og Trond Bjørndal fra NTNU, har i rapporten «LAND BASED FARMING OF SALMON: ECONOMIC ANALYSIS», sammenlignet den økonomiske konkurranseevnen til landbasert lakseproduksjon mot sjøbasert produksjon.

Forskerne har analysert postsmolt-produksjon hvor deler av produksjonen opptil 410 gram eller 600 gram skjer på land, og satt det oppimot matfisk-produksjon av fisk opp til fem kilo hvor hele produksjonen foregår på land. Begge har blitt sammenlignet med konvensjonelt oppdrett i sjø.

- Resultatene indikerer at matfiskprodusenter av laks i Norge fortsatt kan forvente en høyere pris enn sjøbaserte oppdrettere. Når det gjelder bruk av landbasert teknologi i kombinert med sjøbasert oppdrett (postsmolt), fant studien at det er utfordrende å estimere effekten en investering i postsmolt gir.

Investeringer knyttet til landbasert lakseanlegg med en biomasse på 500 tonn. Illustrasjon: NTNU.

Usikkerhet rundt postsmolt

Når det gjelder postsmoltproduksjon på land vises det til usikkerhet rundt den økonomiske lønnsomheten en slik produksjon vil ha da luserelaterte problemer og kostnader ved utsett i sjø kan oppstå.

-  Likevel kan analysen kaste lys på noen interessante punkter med hensyn til produksjonsplanlegging med tanke på postsmolt- produksjon, skriver de.

Fordeler med matfisk på land

Det dras frem at en såkalt NPV-analyse antyder at det er potensial for at landbasert lakseoppdrett er en lønnsom investering, men resultatene er avhengig av høy laksepris.

- Når man ser på kostnader som omhandler produksjon, slakt, bearbeiding, transport- og salgsrelaterte kostnader, ser produksjonskostnadene fortsatt ut til å være høyere i landbasert enn i tradisjonelt oppdrett, i Norge. Det betyr at en investor i norsk sammenheng tar betydelig markedsrisiko - i tillegg til biologisk og teknologisk risiko, slås det fast.

Men grunnet lave volumer, høy etterspørsel, et godt marked, en gunstig valutasituasjon i Norge, og kostnadsrelaterte utfordringer i mange tradisjonelle lakseproduserende land, menes det at det har oppstått en mulighet til å etablere relativt kostnadseffektive produsenter på land.

- De som tar sjansen tidlig kan forventer at teknologien utvikler seg og at biologiske faktorer blir stadig bedre kjent, seinere utvide produksjonen slik at produksjonskostnadene synker.

Mindre fotavtrykk

De skriver også at sammenlignet med andre studier er estimert produksjonskostnad i studien er relativt høy - selv om estimatet fra Liu et al. (2016) basert på USA ikke ligger veldig langt under.

- Samme studie fant også fotavtrykket av landbasert laks produsert i USA er mindre enn fra konvensjonell norsk laks som selges i Amerikanske markedet.

De påpeker at landbasert teknologi for matfiskproduksjon er relativt nytt, slik at empiriske data på produksjonskostnader ikke eksisterer.

Rapporten er produsert på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune – Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond.