Lukkede merder i Brønnøysund. Foto:  Akva Future AS,
Lukkede merder i Brønnøysund. Foto: Akva Future AS,

Vil modellere forhold i lukkede merder

- Vi ønsker på sikt å få på plass gode modeller for vannkvalitet, hvordan denne påvirkes av vannstrøm og fôring og hvordan faktorer som trening og mikrobiologisk balanse påvirker fiskehelsen, slik at fisken får et best mulig utgangspunkt, sier Arve Nilsen, forsker ved Veterinærinstituttet.

Publisert

Fra før har forskere fra Veterinærinstituttet og IRIS vist at lukkede merder gir null lus, i tillegg til at de har dokumentert ulike forhold som kan virke inn på vannkvaliteten i lukkede merder på 3000 m3, lokalisert i Brønnøysund.

- I forsøket fulgte vi produksjonen fra smolt til slakt i lukka merder og åpne merder i svært luseutsatte områder i tre år, fra 2012 til 2015. Resultatene fra dette forsøket var tydelige. Null lus i de lukkede merdene, opplyser han til kyst.no.

Inntaksvannet til merdene ble hentet fra 25 meters dyp, for å unngå overflatelaget der det var kjent at lusene holdt til, pluss en ekstra sikkerhetsmargin fordi vannet ikke ble filtrert eller renset.

- Vi gjentok førsøkene, på ulike generasjoner smolt, samt på ulike lokaliteter med samme resultat, og at dette ble en suksess er lett å se fordi alle de andre lukkede systemene som har kommet til i ettertid har valgt samme inntaksdyp som oss, forteller forskeren.

Arve Nilsen, forsker ved Veterinærinstituttet. Foto: Veterinærinstituttet.
Arve Nilsen, forsker ved Veterinærinstituttet. Foto: Veterinærinstituttet.

De hadde også «hell i uhell» da de skulle flytte fisk fra en lukket merd til en annen.

- Brønnbåten som fraktet fisken tok inn overflatevann og vi fikk lus på fisken over transport. Det som var interessant med det hele var at lakselusen fort forsvant fra den lukkede merden. Den klarte ikke reprodusere seg og ble borte. At luseeggene ble spylt ut grunnet hyppig vannutskifting er trolig hovedårsaken til dette.

Sammenstiller resultater

Nå jobber de aktivt med å dokumentere vannkvalitet og CO2 nivåer i lukket produksjon og har også nylig ferdigstilt flere forsøk på dette.

- Så langt har vi sett på vanngjennomstrømming i forhold til biomasse, hvor stor fôrbelastning som tåles imot mengde vann og avfallsprodukter i tillegg til mikrobielle forhold, sier forskeren.

De er også halvveis i et forsøk med små forsøksmerder der de sammen med Nord Universitet, IRIS og NMBU ser på hvordan vannhastighet påvirker fiskens vekt, helse og sluttkvaliteten på filet.

Allerede har de funnet resultater som kan gjøre det enkelt for oppdretter å finne grenser for produksjonskapasiteten og styring av vanngjennomstrømming i lukkede merder.

- Resultatene viser god overenstemmelse med kjente modeller og forsøk fra mindre enheter på land, samtidig som det er ganske store utfordringer med å få til enkle og samtidig presise metoder for å overvåke vanngjennomstrømming  og vannkvalitet i slike, sier Nilsen til kyst.no.

Mikrobiell balanse

Forskerne jobber også med å kartlegge mikrobiell balanse med hovedfokus på vintersår Dette gjøres ved å ta i bruk helt nye metoder utviklet av firmaet Previwo.

- Vi håper at utvikling av nye vaksiner og bruk av gode bakteriekulturer ved produksjon av laks i lukkede systemer vil kunne gi flere fordeler, både ved å forebygge sår og bakterieinfeksjoner, og ved å stimulere til bedre vekst.

Når det gjelder å bruke disse kulturene i RAS-anlegg som mange nå har bygget ut mener han at dette kan bli komplisert, men kan ha svært positive effekter hvis det lar seg gjennomføre.

- Skal man gjøre forsøk på å tilsette bakterier må man ta hensyn til biofiltre og teknikk. Kanskje må alle anlegg ha spesialtilpassede kulturer.

6000 kubikk

Fremover skal forskerne kjøre tidligere forsøk, utenom de på lus, i enda større merder.

- Vi skal nå kjøre en rekke ulike forsøk i ti merder på 6000 m3. Jo større merdene er jo vanskeligere er det å lande på hva som påvirker vannkvaliteten i ulik retning. Med tanke på risiko og læringskurven ved utvikling av lukket produksjon tror jeg det er lurt at man starter i det små og bygger stein på stein.

- Så langt tilsier vår erfaring at man i lukket produksjon må utvikle komponenter og metoder underveis så jeg er skeptisk til å gå rett på megaprosjekter.

Resultatene fra forskningen som er gjennomført tidligere og de forsøkene de har underveis nå, ønsker han å sammenstille til standardiserte modeller som enkelt kan benyttes av oppdretterne.

- Det som er gjort til nå kan vi ta med oss videre og vi ønsker på sikt å få på plass gode modeller for vannkvalitet, hvordan denne påvirkes av volum og fôring og hvordan vannhastighet / trening og mikrobiologisk balanse-påvirker fisken slik at vi  får et best mulig utgangspunkt for en god vekst, lav dødelighet og god velferd, opplyser Nilsen.