Hver merd bør bli en egen forskningsstasjon
Det finnes mange muligheter i store datamengder. Kobler en sammen inngående biologisk kunnskap om laksen med data fra merdkanten kan en skape et verktøy for fremtidens oppdrett. Den digitale laksen vil gi store muligheter og vil kreve mye nybrottsarbeid.
På et beskjedent kontor i Meieribygningen ved NMBU på Ås er fremtidens oppdrett i sentrum. Den engasjerte forskeren Johan Olav Vik har vyene klare: Den digitale laksen.
Målet er å koble sammen en mengde data, informasjon og biologisk kunnskap fra merdkanten og helt ned på et molekylært nivå, for så å lage matematiske modeller. Disse modellene kan hjelpe til å forstå og optimalisere lakseproduksjon og
gjøre hver oppdrettsmerd til egen forskningsstasjon.
- Vi begynte å tenke på dette i 2013 da vitenskapsakademiet hadde et symposium om mat fra havet og Norges muligheter. Da tok vi utgangspunkt i den digitale, humane pasienten og tenkte at vi kunne gjøre det samme for laksen; å knytte sammen forståelsen om hva som foregår i laksen fra det molekylære nivået til organer, vev og hele organismen, forteller forsker Jon Olav Vik.
Modeller gir bedre innsikt
Kyst.no Pluss Personlig
Du får: Kyst.no Pluss-saker
199,-
per måned
KJØP
Kyst.no Pluss Årlig
Du får: Kyst.no Pluss-saker
2189,-
per år
KJØP
Kyst.no Pluss bedrift
Administrer flere abonnement på ett sted og betal med faktura.
2189,-
per år
KJØP
