Kristina Landsverk er fagdirektør i Mattilsynet. Nå håper hun tapt tillit kan gjenoppbygges når representanter for de kinesiske myndighetene kommer på Norges-besøk i mars. Foto: Mattilsynet.
Kristina Landsverk er fagdirektør i Mattilsynet. Nå håper hun tapt tillit kan gjenoppbygges når representanter for de kinesiske myndighetene kommer på Norges-besøk i mars. Foto: Mattilsynet.

PD-fisk til Kina: Den verst tenkelige timingen

Mattilsynet avdekket nylig et tilfelle hvor det var eksportert laks fra anlegg med PD til Kina. Dette er en utrolig kjedelig sak, det går ikke an å tenke seg en dårligere timing enn dette, skriver fagdirektør i Mattilsynet, Kristina Landsverk, i en kronikk.

Publisert

Kronikken er Kristina Landsverks “Fagkommentar” i Norsk Fiskeoppdrett nr 2. Bladet kan leses i sin helhet her.

Kunden har alltid rett

Kravene som stilles til norsk sjømat i forbindelse med eksport endrer seg. Tidligere var de største hindringene knyttet til toll og tariffer. I dag er det mattrygghet og fiskehelse. Kravene har blitt mer detaljerte og krevende og fører til merarbeid både for næring og Mattilsynet. Vi kan mislike utviklingen, men kundene må stole på at vi tilfredsstiller de kravene de stiller. Her er det ikke slingringsmonn. Kunden har alltid rett.

I de senere årene har enkelte land – og da særlig Kina, Australia og New Zealand - stilt krav til fiskehelsen på lokalitetene de får sjømat fra. Alle tre krever at lokaliteten ikke skal være under mistanke eller være båndlagt pga. ILA. For Kinas del gjelder kravet også PD.

For å garantere for friheten fra disse sykdommene, må produsent sende inn en egenerklæring sammen med rekvisisjon før det kan søkes om attest for eksport til disse landene. Ordningen er basert på tillitt og forutsetter at produsenten gjør jobben og sjekker ut lokalitetens status for sykdommene som er aktuelle.

Les også: - Trykk i etterforskningen av Ocean Quality

Mattilsynet fører tilsyn med at opplysningene som sendes inn er korrekte. Det er likevel viktig å understreke at produsenten selv er ansvarlig for å sende inn korrekte opplysninger. Her kan man ikke skyve ansvaret over på Mattilsynet. Produsenten har et selvstendig ansvar.

Mattilsynet avdekket nylig et tilfelle hvor det var eksportert laks fra anlegg med PD til Kina. Dette er en utrolig kjedelig sak sett i lys av alt som er gjort for å få norsk laks inn igjen på det kinesiske markedet. Statsminister, fiskeriminister, Norges sjømatråd og Mattilsynet har brukt betydelig med ressurser og stått på for den norske laksen. Sakte men sikkert har eksporten økt og i mars kommer kinesiske myndigheter på inspeksjon. Det går ikke an å tenke seg en dårligere timing enn dette.

Mange leste sikkert i sin ungdom De tre musketerer av den franske forfatteren Alex Dumas. Slagordet til de tre kampfellene i boken var En for alle og alle for en. Dette kan også overføres på laksenæringen. Oppførselen til en enkelt aktør kan ha betydning for alle og det kan ødelegge for alle hvis man gjør noe som er kritikkverdig og i verste fall ulovlig.

Oppdrettsnæringen mener det er for mye regulering og byråkrati. I stedet vil de legge et større ansvar på næringen selv og ikke bli detaljregulert. Den norske modellen bygger på et tett samarbeid mellom næring, kompetanseinstitusjoner og forvaltning. Sammen skal vi finne frem til god løsninger og hvor hver enkelt tar sitt ansvar. En slik modell bygger på tillit - at man føler seg sikker på at den enkelte tar sitt ansvar. Hvis tilliten undergraves, undergraves også modellen.

Om den aktuelle saken resulterer i mer regulering, gjenstår å se. Imidlertid øker Mattilsynet kontrollen fram til sommeren for sikre at aktørene følger avtalen med Kina.

Slagordet til de tre musketerer var «En for alle og alle for en». Dette kan også overføres på laksenæringen. Oppførselen til en enkelt aktør kan ha betydning for alle og det kan ødelegge for alle hvis man gjør noe som er kritikkverdig og i verste fall ulovlig. Foto. Wikipedia.
Slagordet til de tre musketerer var «En for alle og alle for en». Dette kan også overføres på laksenæringen. Oppførselen til en enkelt aktør kan ha betydning for alle og det kan ødelegge for alle hvis man gjør noe som er kritikkverdig og i verste fall ulovlig. Foto. Wikipedia.

Norge er bygget på tillit. Mange av landene vi eksporterer til har andre tradisjoner. Normen er derfor ofte mer detaljregulering og omfattende tilsyn fra myndighetene. Når de skal importere fra oss stiller de ikke overraskende krav i tråd med egen forvaltning.

Et eksempel er Russland og den Eurasiske Økonomiske Union. De har i mange år stilt krav om at hver enste forsendelse som går til dem skal inspiseres fysisk før avgang fra Norge. Vi har motsatt oss dette og vist til vårt tillitsbaserte system og risikobaserte stikkprøvekontroller. Når systemene våre svikter vil det ikke være enkelt å argumentere for slike ordninger. Danmark og Færøyene har valgt å gi etter for de russiske kravene og inspiserer i dag hver enste forsendelse.

Kina er opptatt av fiskehelse. De er både verdens største produsent og eksportør av sjømat. De oppdretter laksefisk i dag og har ambisjoner om å øke produksjonen. Derfor setter de strenge krav til fiskehelse. De er spesielt opptatt av ILA og har testet laks fra Norge for dette viruset i lengere tid. Noen prøver har vært positive, og det er utgangspunktet for at tre fylker er utestengt for eksport til Kina.

Tidligere i år publiserte kineserne en artikkel i tidsskriftet Aquaculture hvor de beskrev funnen av testingen på en av sine grensekontrollstasjoner. Artikkelen viser at de både har funnet den lavpatogene formen av ILA viruset (HPR0) og den høypatogene formen (HPR Deleted). Det er den siste formen som bekjempes i Norge.

Det er grunn til å merke seg konklusjonen i artikkelen. Kineserne konkluderer med at de gjennom undersøkelsene og tiltak overfor den norske laksen beskytter kinesisk laksefisk mot ILA.

Artikkelen kan diskuteres både ut fra metoder og konklusjon. Ikke minst kan man sette spørsmåltegn ved risikoen for å smitte vill laksefisk i Kina gjennom norsk laks som går til konsum. Hadde det vært levende materiale som rogn og melke ville konklusjonen vært lettere å forstå. Likevel må vi ta inn over oss det kinesiske tankesettet og de konklusjonene de trekker. Vi må forholde oss til det og ta høyde for i arbeidet med eksporten av laks til Kina. 

Virksomhetene som er mistenkt for å selge laks til Kina med PD er anmeldt til politiet og inntil videre suspendert for eksport til landet. Saken er notifisert hos kinesiske myndigheter som ikke overraskende har vært kritiske til at dette kunne skje. Den eneste formildende omstendigheten er at Mattilsynet gjennom sine kontrollrutiner avdekket tilfellet og tok grep.

Når kineserne kommer i mars får vi håpe inspeksjonen bidrar til å bygge opp tilliten som kan ha gått tapt. Det viktigste tiltaket for å bygge opp tilliten vil likevel være en seriøs og profesjonell næring som tar det ansvaret som er pålagt dem.