Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert Holmøy Eriksson er redd dette er bare starten.
Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert Holmøy Eriksson er redd dette er bare starten.

Frykter mannefall av privateide havbruksselskap

Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert Holmøy Eriksson, synes det er trist at Øylaks ikke makter mer, og selger til SalMar. Han frykter mange privateide selskap blir tvunget til å gi opp, og at dette er bare starten om ikke det skjer endringer raskt.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg mener det er avgjørende viktig at man raskt kommer frem til en sjablongmessig verdifastsettelse på oppdrettstillatelsene. Om ingenting gjøre frykter jeg vi vil få en brutal avvikling av det private eierskapet i norsk havbruksnæring, sier Robert H. Eriksson i en sak publisert på Sjømatbedriftenes nettside.

Krever dialog

Sjømatbedriftenes leder har henvendt seg til finansdepartement og statsråd Trygve Slagsvold Vedum. Han har bedt om at næringens organisasjoner, Sjømatbedriftene og Sjømat Norge, inviteres til å sette seg ned sammen med departementet for å komme frem til en sjablongregel som sørger for en mer rettferdig beskatning, som sikrer økt likebehandling av formuesverdien av havbrukstillatelser uavhengig av om selskapet er privateid eller børsnotert.

- Omsetningsverdien av oppdrettstillatelsen må korrigeres for variasjon av lønnsomhet, ved å benytte Fiskeridirektoratets lønnsomhetsstatistikk for det aktuelle året. Dette prinsippet har vi proklamert i snart ett år. Vi ser også at det er flere fagøkonomer som støtter en slik tilnærming. Dette vil sikre økt likebehandling, og vil gjøre det mulig at aktivt privat eierskap kan opprettholdes, sier Eriksson.

Frykter dette vil skje med flere

Eriksson benytter følgende eksempel for å illustrere forskjellen mellom et børsnotert og ikke-børsnotert selskap: La oss ta utgangspunkt i børsnoterte Lerøy Seafood. De verdsetter sine tillatelser til totalt 8,6 milliarder – som gir en verdi pr. tillatelse på rundt 53 millioner kr. Mens Arnøy Laks får en verdi pr. tillatelse på rundt 215 millioner kroner.

– Man trenger ikke være økonomiprofessor for å se galskapen i dette og at resultatet vil føre til økt sentralisering ved at mindre privateide selskaper gjør som Øylaks. De gir rett og slett opp, selger eller går på børs, enten alene eller sammen med andre. Jeg frykter mange vil følge etter Øylaks om intet skjer, sier Robert Eriksson.

Han mener at om man hadde benyttet Sjømatbedriftenes modell for sjablongregel, hvor man korrigerer for variasjon i lønnsomhet, ville verdien for Arnøy Laks sine tillatelser vært om lag 58 mill. kr. per tillatelser, mot 215 mill. kroner slik det nå er.

Eriksson understreker at for aksjonærene i et børsnotert selskap, påvirkes ikke formuesskatten av om tillatelsene er verdsatt til 8,6 milliarder eller 23 milliarder – de skatter kun av aksjeverdien (etter alle rabatter og skjermingsfradrag).

- Sjømatbedriftene har over lengre tid advart mot konsekvensene av gjeldende innretning av verdsettingen av oppdrettstillatelser. Når skjer akkurat det vi har advart mot: Privateide selskap blir tvunget til å selge eller gå på børs. Resultatet av politikken vil føre til mindre mangfold i norsk havbruksnæring, økt sentralisering ved at de større blir større, samt at dette igjen vil føre til at man flytter makt og ressurser fra Distrikts-Norge til Oslo og børsen, for videre å overføre økt eierskap til utenlandske. Jeg forventer at vi får sette oss ned med politisk ledelse i finansdepartementet for raskt å finne løsning på dette, avslutter Eriksson.