Brit Hjeltnes er fagdirektør for fiskehelse ved veterinærinstituttet. Foto: Magnus Petersen.

Ser nye utfordringer for fiskehelsen

I løpet av året har det vært en sterk økning i bruk av ikke medikamentelle metoder mot lakselus. - Det har vært helt nødvendig, men også gitt nye utfordringer for fiskehelsen, sier Brit Hjeltnes, fagdirektør for fiskehelse, sykdomsforebygging og dyrevelferd i Veterinærinstituttet. I dette romjulsintervjuet forteller hun også om sine tanker rundt utviklingskonsesjonene og nevner fem fokuspunkter man må ha i tankene for optimal fiskevelferd i 2017.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Det viktigste for fagdirektøren i år, forteller hun har vært samlingen av all fiskeaktivitet i Veterinærinstituttet.

- Veterinærinstituttet har nå samlet sin fiskeaktivitet i en ren blå avdeling. Det vil sette oss i stand til å gjøre en bedre jobb innen havbruk og profilere oss bedre på dette området, utdyper Hjeltnes.

Den største utfordringen i dagens havbruksnæring er det høye svinnet på mellom 15-20 prosent etter sjøutsett.

- Det er for dårlig i år, og vil være for dårlig i 2017, konstaterer hun.

Dramatisk helseprøblem

Hun spår at forebygging og behandling av lakselus-infeksjon også i 2017  vil stå helt sentralt.

- Klarer vi ikke å kontrollere lakselus-infeksjoner i oppdrett, vil dette ikke bare bli et spørsmål om påvirkning på villfisk, men kunne utvikle seg til et dramatisk helseproblem for oppdrettsfisk slik det var på slutten av 70-tallet og på begynnelsen av 90-tallet.

Hjeltnes forklarer at stygge beiteskader på fisk i enkelte anlegg i år, kan være en forsmak av hvordan situasjonen kan utvikle seg.

- Områder som vil ha mye stor fisk fra juni og utover og hvor det har vært tegn til behandlingssvikt og resistens, vil måtte regne med en krevende situasjon fra ettersommeren. Det er dessverre medaljens bakside ved samordnet utsett.

- Optimalisering av metoder

Hun viser til at det i løpet av året har det vært en sterk økning i bruk av ikke medikamentelle metoder mot lakselus.

- Det har vært helt nødvendig, men også gitt nye utfordringer for fiskehelsen.

Hun trekker frem at behandlinger som medfører håndtering av fisk alltid er krevende, og påpeker at om fisken allerede er svekket, kan resultatet bli dødelighet og dårlig fiskevelferd.

- Det er helt nødvendig at denne behandlingen optimaliseres. Rensefisk er blitt en viktig hjelper i kampen mot lusa, men det er viktig at vi takker den for jobben med å ta vare på rensefiskens helse og velferd, legger hun til.

Ifølge Hjeltnes bør den generelle biosikkerheten forbedres og viser til at enkelthendelser med ILA og PD kan tyde på at det er en del å gå på.

Stimulering av innovasjon

I året som gikk mener fagdirektøren at den viktigste enkelthendelsen i næringen har vært muligheten oppdretterne har fått til å søke om utviklingskonsesjoner.

- Det har vært en kraftig stimulering av innovasjon i oppdrettsnæringen. Jeg tror og håper at dette vil bringe oss fremover. Hva som blir vinnerkonseptet, vil fremtiden vise, men allerede nå er det kommet spennende resultater fra nye konsepter som er under utprøvning. Ikke minst gjelder dette muligheten til å begrense lakselus-infeksjon.

Hvilke utfordringer utviklingskonsesjonene kan føre til på fiskevelferd og helse siden- må følges opp for individuelle løsninger.

- Utviklingskonsesjonene rommer et vidt spekter av løsninger og utforminger. Det blir derfor vanskelig å si noe generelt, og det vil være nødvendig at alle de som får tilsagn, har en tett oppfølging av fiskehelse og fiskehelsevelferd. For noen av dem, kan det bli krevende å ha en god overvåkning av dette.

Hun påpeker således at det er vanskelig å si hvilke patogener som vil kunne være problematiske med konseptene.

- Men jeg tror de gjør lurt i å følge nøye med på utvikling av bakterielle sårinfeksjoner. I tillegg vil det for lukkede anlegg være viktig å ha en god barrière mot alvorlige smittsomme sykdommer. Kommer disse inn i et lukkede anlegg, kan de ofte utvikle seg mer dramatisk enn i tradisjonelle åpne anlegg. AGD er en av sykdommene som fort kan bli en joker, sier hun.

Når det gjelder det nye forvaltningsystemets innvirkning på fiskehelse tror hun denne blir begrenset.

- Den nye forvaltningsmodellen er utformet for å begrense miljøpåvirkningene. Av helserelaterte parametere, er kun lakselus inkludert og det er påvirkningen på villfisken og ikke oppdrettsfisken har stått sentralt. Andre helserelevante parametere som blant annet svinn, har ikke vært et tema. I et fiskehelseperspektiv for oppdrettsfisk, vil den nye forvaltningsmodellen derfor ha begrenset påvirkning.

For å oppnå optimal fiskehelse i 2017 setter hun spesielt fokus på følgende punkter:

  • Kontroll med lakselussituasjonen.
  • Fokus på fiskehelse og svinn fra topp til bunn i oppdrettsfirmaene. Det må lønne seg for alle ansatte at fiskehelsa er god.
  • Mindre transport av fisk. Større lokal selvforsyning av smolt. Mindre bruk av slaktemerder.
  • Bedre biosikkerhetsrutiner
  • Mer samarbeid mellom oppdretterne for å aktivt bekjempe viktige smittsomme sykdommer og større grad av enighet for hvordan regningen av dette skal betales.