Sjømatnæringen savner grep i statsbudsjettet

Det skriver Sjømatbedriftene i en pressemelding. Samtidig roser organisasjonen stortingsflertallet som denne uken vedtok å fjerne CO₂-avgiften for fiskeflåten i 2027.

Ifølge Sjømatbedriftene fremhever regjeringen selv høy sysselsetting, reallønnsvekst, økonomisk vekst og stabile rammebetingelser som sentrale mål i budsjettet. 

– I en tid preget av økende geopolitisk uro, handelskonflikter og en stadig sterkere proteksjonisme internasjonalt, trenger Norge en politikk som styrker konkurransekraften til eksportnæringene. Vi noterer at regjeringen leverer et budsjett som bidrar til økonomisk stabilitet, men som i liten grad svarer på de utfordringene sjømatnæringen faktisk står overfor, sier administrerende direktør Robert H. Eriksson i Sjømatbedriftene.

Savner tiltak for bedre konkurransekraft

Eriksson forteller at deres medlemsbedrifter konkurrerer i et globalt marked hver eneste dag.

– Når andre land styrker rammevilkårene for eksportnæringene, kan ikke Norge bli stående igjen på perrongen. Formuesskatten fortsetter å svekke norske eieres konkurransekraft, det kommer ingen nye energitiltak for industrien, klimaavgiftene trappes videre opp, samtidig som en sterkere krone og internasjonal uro øker presset på eksportbedriftenes konkurranseevne, sier Eriksson.

Sjømatbedriftene peker samtidig på flere positive elementer i budsjettet.

– Vi noterer med tilfredshet at regjeringen ikke foreslår å øke selskapsskatten. Budsjettet bygger også på ansvarlig økonomisk styring, høy sysselsetting, reallønnsvekst og fortsatt vekst i norsk økonomi. Det er viktige forutsetninger for stabile markeder og en sunn økonomisk utvikling, sier Eriksson. 

Eriksson er likevel overrasket over at det ikke fremmes konkrete forslag for eksportindustrien for å skape mer forutsigbarhet. Han mener regjeringens forslag inneholder lite som bidrar til å bedre situasjonen for eksportnæringen sammenlignet med land vi konkurrerer med.

Forventet energipakke

Sjømatbedriftene hadde forventninger til at regjeringen la frem en energipakke til den matvareproduserende næringen. Sjømatbedriftene har blant annet tatt til orde for:

• strømstøtte etter modell fra EU

• kompensasjon for høye nettleiekostnader

• statlig forskuttering av nettutbygging

• nasjonal kraftplan

• prioritet i nettkøen for matproduksjon

– Ingen bedrift skal måtte legge ned matproduksjon fordi strømregningen eksploderer. Derfor har vi bedt om en strømstøtteordning etter modell av den de har i EU. Men i forslaget til statsbudsjett er det ingen ting som tyder på at regjeringen tar utfordringene til næringens energisituasjon på alvor, sier Eriksson.

Videre forteller han at de nå setter deres lit til at Stortinget gjør noe med dette i forhandlingene om statsbudsjettet for 2027.

Direktøren i Sjømatbedriftene er også bekymret for utviklingen. Han viser til at en rekke av deres konkurrerende land har på plass ordninger som styrker deres konkurransekraft.

– Våre konkurrentland styrker industrien. Norge står på stedet hvil. Nå må Stortinget sørge for at eksportnæringen ikke blir budsjettets glemte sektor, sier Eriksson.

Roser flertallet for vedtak om avgiftskutt

Sjømatbedriftene er samtidig svært tilfreds med at et flertall på Stortinget denne uken vedtok å fjerne CO₂-avgiften for fiskeflåten i 2027.

– Dette er et viktig og nødvendig vedtak for en næring som allerede står overfor betydelige kostnadsøkninger. Vi vil gi honnør til Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti som har stått sammen og skapt et flertall for å styrke fiskeflåtens konkurranseevne, sier Eriksson.

Eriksson forteller også at det blir avgjørende at vedtaket følges opp i budsjettforhandlingene. Næringen forventer at dette ikke blir gjenstand for politisk spill, men faktisk gjennomføres i det endelige budsjettvedtaket.

– Bruk den kommende skattemeldingen

Regjeringen varsler i nasjonalbudsjettet at den vil legge frem en stortingsmelding om skattereform tidlig i 2027. Reformen har som mål å styrke konkurransekraften, og skape mer stabile og forutsigbare rammevilkår for næringslivet.

Sjømatbedriftene mener dette gir Stortinget en viktig mulighet.

– Den varslede skattemeldingen må bli langt mer enn en teknisk gjennomgang av skattesystemet. Dette er muligheten til å gjennomføre en reell kursendring som styrker norsk eierskap. Det gjør norsk næringsliv mer attraktivt for investeringer og sikrer tilgang til kapital for innovasjon, utvikling og vekst, sier Eriksson.

Han mener sjømatnæringen bør stå sentralt i dette arbeidet.

– Sjømatnæringen er Norges største eksportnæring utenom olje og gass. Da må også de politiske rammevilkårene reflektere næringens betydning for verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting langs hele kysten. Det gjør ikke dette statsbudsjettet i tilstrekkelig grad, avslutter Eriksson.