Karin Kroon Boxaspen under foredraget på aqKva-konferansen i Bergen. Foto: Kyst.no.

Trafikklyssystemet: Alles øyne er nå på 2019

aqKva: – Det har vært kjent i flere år at det ikke var før i 2019 at man skulle vurdere å ta ned biomassen, så derfor er alles øyne på 2019, sier Karin Kroon Boxaspen til Kyst.no om dagens trafikklyssystem.  

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Produksjonsområde 3 i Hordaland er et av de som lyser rødt i trafikklysssystemet. Klikk for større bilde. Illustrasjonsfoto av anlegg på Vestlandet/Magnus Petersen.

- Høyst sannsynlig reduksjon 

Dersom næringen må redusere biomassen, noe hun tror er høyst sannsynlig, mener hun det mest sannsynligvis er på vestlandet man blir rammet. Det lyser per dags dato rødt i et område, som er produksjonsområde tre.

- Jeg tenker at avhengig av hva slags vinter vi får, av hva slags temperatur det kommer til å være, hvor godt oppdretterne greier å kontrollere lus gjennom vinteren og våren, så ligger det vel i kortene at det er Vestlandsområdene som har størst risiko for å gå opp. Vi får krysse fingrene på at de greier å holde lusenivået lavt.

For næringen sier hun vil dette bety tap og atter tap.

- Jeg skjønner at det er stor frustrasjon rundt dette, men nå har denne indikatoren med lakselus og trafikklyssystem, grenseverdier og denne måten å håndtere dette på vært kjent lenge, så det må man jo bare forholde seg til, påpeker hun.

2019 er året der det for det er første gang kan bli aktuelt for departementet å velge å ta ned biomassen ved norske anlegg. Illustrasjonsfoto.

Trenger nye verktøy mot lus

Oppdrettsnæringen mener Boxaspen har ganske god kontroll på lus mange steder, men totaltpåvirkningen i et produksjonsområde kan likevel bli for høyt.

- Hvis de plutselig skulle fått noen nye hjelpemidler eller verktøy i kassen, så kunne de kanskje fått redusert nok, men jeg ser ikke helt at det skal skje på kort sikt.

- Hvilke nye verktøy kan det eventuelt være?

- Nye avlusningsmetoder for eksempel. Vi kommer aldri til å bli kvitt lakselus for de er jo helt naturlige i våre farvann. sånn at når du har så mye laks i sjøen som kan være verter, så må man ha gode metoder for å begrense produksjon av lus i oppdrettsanleggene. Det er mange måter å se for seg det på, men det må iallefall løses på en eller annen måte, forteller hun.

Lavere biomasse gir mindre lus

Boxaspen påpeker at lakselus ble valgt som en miljøindikator og sier at stor produksjon av lakselus vil ha en påvirkning på vill laksefisk. Dersom man skal ha mye oppdrettslaks i et område sier hun så må man holde lusenivået veldig lavt for å ikke ha en effekt på villaks. Skal man drive bærekraftig påpeker hun kan man ikke slippe ut for mye lus.

- Det som er grunn til at dette går på biomasse er at jo flere fisk man har, jo større overflate har man til å få lus. Det gir større sjanse for å få mer lus og man produserer dermed mere lus. Dersom man ikke greier å redusere utslipp av lakselus ved kontroll, så vil redusert biomasse sørge for at man slipper ut mindre lus, sier hun.

Konservativ tilnærming

Boxaspen forteller at der usikkerheten angis som høy, valgte styringsgruppen å ta en konservativ tilnærming. Der hvor usikkerheten er lav, anbefaler styringsgruppen at departementet fortsatt ser på området som lavt. Dersom usikkerheten er stor forteller hun, så valgte styringsgruppen å anbefale å gå for den høyeste verdien

- Det var områder som var grønt et år og gult et annet år, men usikkerheten om man lå i grønt eller gult var stor. Med en konservativ tilnærming ville det da bli gult.

Boxaspen presiserer at det som er veldig viktig da er at både ekspertgruppen og styringsgruppen er veldig tydelig og åpne på hva de gjør, slik at det er klart hvordan resultatet har kommet frem. Departementet har siste ordet om fargesetting sier hun, og arbeidet til ekspertgruppen og styringsgruppen må holde vann også i en rettsal hvis departementet skal ta ned biomasse i norske oppdrettsanlegg.