Mattilsynet skal sjekke hvordan rensefisken har det og behandles rundt om i næringen. Ingrid Torstensnes kan berette om et omfattende tilsyn.

Dette vil Mattilsynet se etter på rensefisktilsyn

Mattilsynet gjennomfører for første gang en tilsynskampanje rettet mot rensefiskbruk. Den vil bli omfattende.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

På AqKvas rensfiskkonferanse snakket Ingrid Torstensnes i Mattilsynet om tilsynskampanjen som er satt i gang fra 1. juni. Her kommer Mattilsynet til å se på en rekke ting. Torstensnes gikk gjennom verdikjeden og hva de vil se etter hos henholdsvis fiskerne, settefiskanleggene og til slutt brukerne på matfiskanleggene.

Fiskerne

- Fiskere må registrere seg. Det vil vi kontrollere at de har gjort. Vi kommer også til å sjekke kompetansen dere. Hva vet de om de ulike fiskene og deres behov .

- Vi kommer til å se på hvordan de håndterer og sorterer fisken etter størrelse og art. Minstemål skal overholdes, og de fiskene som er under minstemål skal settes ut der den er fisket, og på en skånsom måte slik at den overlever.

- Vi kommer også til å se på kar og utsyr, at det er glatte overflater, og at de er utformet slik at stresset reduseres.

De fiskene som ikke er levedyktige skal avlives, rutinene for dette vil også bli gjennomgått.

- Fisken skal bedøves før avlusning, understreker Torstensnes.

Vannkvaliteten i karene hos fiskerne vil også bli studert.

- Det skal være god vanngjennomstrømming og mulighet for tilsetning av oksygen om fisken skal være i karet over lengre tid.

Såkalt midlertidig oppbevaring vil bli undersøkt

- Dette er oppbevaring av provisorisk karakter, Det skal være kortvarig og ikke ha en fast plassering.  

Faste installasjoner er beregnet for lengre oppbevaring. Disse vil bli grundig undersøkt.

- Disse skal registreres og ikke være nærmere enn 2,5 km fra andre akvakulturanlegg. Her gjelder for øvrig akvakulturdriftsforskriften og IK akva.

Her vil man se på håndtering og stell, at oppbevaringen skjer der det er lite bølger og gode oksygenforhold.

- Vi vil sjekke om man har mulighet for å måle oksygen, at det er nok skjul, at vaskerutinene er gode og at de et gode rutiner rundt levering av fisk. Fiskerne skal også ha en plan for hva de gjør med fisken om de ikke får levert den. Da skal den ut igjen, skånsomt.

Fjerning av dødfisk fra skal ifølge Torstensnes skje daglig.

- Syk og skadet fisk skal avlives med bedøving først, understreker hun.

Det vil bli spurt om hvor ofte fiskerne utfører egentilsyn og hva de gjør i forhold til helsekontroller.

Settefiskanlegg

Her vil man gå inn i hvilke smitteforebyggende tiltak man har iverksatt. Hva det testes mot, om rognen desinfiseres og om det er genrasjonsskiller.

- Vi vi se på de risikovurderinger som er gjort og studere argumentasjonene rundt hvorfor man gjør som man gjør.

De daglige rutinene skal gjennomgås for å se hva de består av.

- Helsekontrollene  skal være risikobasert og det skal være nok av dem. Kontrolleres fisken før levering, sikres det at man ikke leverer syk og skadet fisk? Følges tilbakemeldinger opp?

Settefiskanlegget skal ha definert hva som er forøkt dødelighet?

- Det er viktig at det er satt en grense for når man opplever forøkt dødelighet.

Levemiljøet må dokumenters. Er det nok skjul, er det riktig tetthet, overvåkes vannkvaliteten?

Når det kommer til vaksinering må hvilken metode man bruker være dokumentert, og oppdretterne må gjøre rede for om de bruker eller ikke bruker bedøvelse i forbindelse med vaksinering.

- Her er ingen regler i dag, men vi ber om forklaring på hvorfor man gjør som man gjør. Det må ha vært gjort noen undersøkelser som ligger til grunn for valget.

Fisk som skal avlives skal bedøves først, og det skal det være rutiner på.

Dødfisken skal journalføres for å få oversikt over hva som er normalt og ikke, og skjer det avvik med økt dødelighet skal man finne ut hvorfor.

Matfisk

- Også her vil vi kjøre på å sjekke hvilken kompetanse det er hos de som skal håndtere fisken. I et matfiskanlegg vil det naturlig nok være fokus på laks. Her vil vi spørre om dere kjenner veilederen, og behovene de ulike artene har, samt de regelkrav som gjelder.

Mattilsynet vil ettergå at det er ført journaler som viser hvor fisken kommer fra, hva som skjer med fisken underveis, og etterpå. Det er viktig å telle det som kan telles, hvor mye dør og hva dør den av.

Det skal være egen helsekontroll for rensefisken. Angående mottaksrutiner er vi opptatt av at fisken følges av en helseattest, så sant fisken ikke er levert rett til anlegget fra fsikerne.

Fisk som ikke er levedyktig ved ankomst skal avlives – med bedøving først.

- Det er viktig at man kjenner status på eksisterende fisk. Har man syk fisk kan man ikke sette inn ny.

Levemiljøet skal være bra med nok skjul som er plassert rett.

- Det skal være fluktåpninger i dødfiskhoven og er det rensefisk i dødfiskhoven skal det sjekkes om den er levedyktig.

- Vi vil ha fokus på sulting. Skal det gjøres, skal det vurderes om det er forsvarlig’.

Rutiner for utsortering før avlusning skal være på plass. Og det skal være rutiner for daglig uttak av syk og skadet fisk.

Man vil også se på om fisken kan dokumenteres effektiv.

- Alle dyr har en egenverdi, og de skal ikke utsettes for unødig belastning. 

Rapport

I tillegg til tilsynet skal man også lage et spørreskjema. Her er målet å finne ut hvor mye fisk som faktisk dør, hva den dør av og om det er forskjeller på villfanget og oppdrett.

- Svarene vi får skal munne ut i en offentlig rapport, som igjen kan gi grunnlag for endringer i regelverket, sier hun.