– Avl mot lus vil garantert bli et sisyfosarbeid

I en sak på Kyst.no i går fra Aquagens seminar om den 12. laksegenerasjonen, fortalte adm dir Nina Santi om nye genomiske verktøy som har fremskaffet en laks, som bare gjennom genetikken sin, kan klare å holde en tredjedel av lusene unna.

Les: En av tre lus kan forsvinne med moderne avl

Parasittolog og fagsjef i Norske Lakselver, Erik Sterud påpeker imidlertid at slik avl fort kan bli et arbeid som må gjøres i det uendelige, og at derfor kan bli svært kostbart. Hovedbekymringen er at man i omtalen av fremavlet motstandsdyktighet mot lus synes å glemme at lakselusen ikke er uforanderlig.

Vil få lus

- Det som er klart er at vi ikke snakker om totalresistent fisk. Også slik fisk vil få lakselus. Da har vi en kjent situasjon, med et seleksjonspress som favoriserer den lusa som takler eller foretrekker de livsbetingelsene denne ”nye” fisken tilbyr lusen, påpeker Sterud.

Naturlig seleksjon vil altså uvegerlig gå i en retning der effekten av en fremavlet motstandsdyktighet mot lakselus svekkes.

Lengre tid enn for medikamentresistens

Forsøk Aquagen har gjort med sin nye avlsstamme viser at den har et potensial til å få 30 til 40 prosent færre lus. Dermed vil motstandsdyktig laks ifølge Sterud, utsette lusen for et lavere seleksjonspress enn medikamentell behandling.

- Vi kan derfor anta at det vil ta lakselusen lenger tid å tilpasse seg fisk med fremavlet motstandsdyktighet, enn det tar lusa å utvikle resistens mot et nytt medikament. Vi kan også anta at det er flere gener hos lakslusen som er knyttet til egenskapene som skal til for å trives på motstandsdyktig fisk. Dette vil også øke tiden. Det er positivt sier Sterud.

Våpenkappløp

Han mener det avlsselskapene nå starter, i praksis er et våpenkappløp mot lusen.

- Vi mennesker endrer laksen, og lusen endrer seg selv og tilpasser seg den nye hverdagen. I denne kampen har lakselusen en enorm fordel. Den heter kort generasjonstid.

Lakselus har kanskje helt opp mot 20 generasjoner per laksegenerasjon.

- Selv om avlsselskapene driver kontinuerlig forskning og helt sikkert har nye genetiske ”lusemarkører” i kikkerten, klarer de neppe å ta fram en ny avlslinje for hver laksegenerasjon. Påvirket av et sterkt seleksjonspress tar lusa på sin side fram nye avlslinjer for hver generasjon. Og de generasjonene kommer altså rimelig tett, sier han.

Han tror derfor at slik avl vil kunne holde mange avlsforskere i arbeid i all overskuelig fremtid.

- Fiskeavl mot lakselus vil garantert bli et sisyfosarbeid som må gjentas i det uendelige. Dersom levetiden til hvert nye avlsprodukt blir kort, vil denne strategien kunne bli en kostbar affære. Med såpass mange usikkerhetsmomenter er det rett og slett bare en ting å gjøre. Ta de nye produktene i bruk, vente og se, sier han.

Avl mot en mer skadelig lakselus

Samtidig frykter han også konsekvensene av at lakselusen endrer seg i takt med alt den utsettes for gjennom alle bekjempelsesstrategiene.

- Når vi utsetter lakselusen for et ”avlsprogram” slik vi allerede har gjort og vil fortsette med, gjennom bruk av mye midler og metoder, er det ikke usannsynlig at vi også endrer andre egenskaper hos lusen. Kan vi for eksempel ende opp med en lakselus som formerer seg raskere og er mer virulent (aggressiv)enn den opprinnelige vill-lusen?

Dette og andre spørsmål belyser han i artikkelen i Norsk Fiskeoppdretts temanummer som er under utsendelse. Les både dette og hele hans analyse omkring hvilke ikke-medikamentelle metoder man må forvente en resistensutviling mot, og hvilke som vil kunne være mer holdbare over tid .