Illustrasjonsfoto: Svein Reppe/NSL.

Næringen har faktisk bedret omdømmet det siste året

Norsk laks har et godt rykte. Selve næringen sliter mer, men har faktisk forbedret omdømmet det siste året, viser en TNS-gallup undersøkelse utført for Norges Sjømatråd.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Ifølge en omdømmeundersøkelsen får laks 74 av 100 mulige poeng, mens næringen får 41, noe som er på grensen til såkalt «sårbart omdømme». I fjor var poengsummene hhv 69 og 39 (se figur lengre nede i teksten). I Oslo er scoren dårligst med 32 poeng.

Ser forbedringer

Kommunikasjonsdirektør Are Kvistad i Sjømat Norge sier til kyst.no at ryktet ikke er så dårlig som mange kanskje tror, men at de stadig ser forbedringer av omdømmet til norsk laksenæring.

- Det er ingen såkalt quick fix på omdømmet til næringen og lakseoppdretterne. Dette er langsiktig arbeid, men vi ser tegn på at blant annet info-kampanjen "Laks er viktig", har vært med å forbedre omdømmet, sier han til kyst.no. 

Den omfattende TV-kampanjen som har gått på de største norske tv-kanalene er en av mange ting Sjømat Norge og Norges Sjømatråd jobber sammen om, for å bedre ryktet til norsk laks og selve næringen.

- Det er viktig for næringen og for oss i Sjømat Norge at ikke vi overlater arenaen til kritikerne, det ville ikke vært noe bra, sier han.

Are Kvistad kommunikasjonsdirektør i Sjømat Norge. Foto: Sjømat Norge.

Han peker på at møter, kampanjer og infomateriell er bare noen av tingene som de jobber stadig med for å bedre omdømmet.

- Vi vet helt sikkert at omdømmet til havbruksnæringen og oppdrettsnæringen bedrer seg, men dette er et langsiktig arbeid.  Å vise frem næringen og øke bevisstheten for produktene er viktig, sier Kvistad til kyst.no.

Åpenhet er viktig uansett

- Jeg vil oppfordre alle oppdrettere, både store og små til å gå ut til lokalaviser og andre medier å si hva de faktisk driver med. Ting som kanskje oppleves som dagligdagse for de som jobber i havbruk, kan andre oppleve som spennende og nyttig informasjon, sier Kvistad.

Han påpeker at kommunikasjonen ut til Norges befolkning er viktig i både gode og onde dager.

- Det er viktig med åpenhet uansett situasjon, vi har blant annet laget en manual/veileder i Sjømat Norge for hvordan håndtere krevende situasjoner og informasjon som deles til media, forklarer kommunikasjonsdirektøren.

Startet med målinger i 2009

Kommunikasjonsdirektør Geir Håvard Hanssen. Foto: Norges Sjømatråd.

Kommunikasjonsdirektør Geir Håvard Hanssen i Norges Sjømatråd sier til kyst.no at de startet med omdømme-målingene tilbake i 2009.

- Målingene viser at den norske laksen og laksenæringen har hatt et svakt fallende omdømme siden 2009. I 2016 ser vi at pilen igjen peker oppover, utdyper Hanssen.

- I slike undersøkelser har nærhet til det du vurderer betydning for vurderingen. Det norske folk spiser mye laks, det preger den gode scoren vi gir til produktet. Det er større avstand til de som produserer laksen. Det preger også hvordan vi vurderer laksenæringen, legger han til.

Sjømatråd-direktøren tror utvikling av ny teknologi og bærekraftig produksjon er nøkkelen til et bedre omdømme til oppdretterne.

- Den norske laksenæringen investerer milliarder i ny teknologi som har bedret bærekraften til næringen betydelig. Dette arbeidet vil fortsette også i årene som kommer og kunnskapen om dette arbeidet må formidles tydeligere til den norske befolkningen. Det vil bedre omdømmet til laksenæringen, tror Hanssen.

Høyt utdannede er mer kritisk

I undersøkelsen kommer det også frem at folk med høyere utdanning er mer negativ til norsk havbruksnæring.

Dette mener Are Kvistad i Sjømat Norge er helt normalt. 

- Folk med høyere utdanning er ofte mer kritisk til ulike næringer, og har et mer kritisk syn på verden, sier Sjømat Norge-direktøren.

Undersøkelsen viser at i det er i Oslo scoren er dårligst med tanke på omdømmet til norsk laks. Der fikk næringen bare 32 poeng.

Han mener også at folk fra distriktene har mer forståelse for verdiskapningen, og det arbeidet som legges ned i havbruksnæringen. Han påpeker også at folk utenfor storbyene kommer tettere på selve produksjonen og den sysselsettingen som skjer langs kysten.

Gründer og oppdretter, Inge Berg i Nordlaks, er ikke imponert over folket i hovedstaden.

– Folk i Oslo kjenner ikke næringen. I Oslo lever man stort sett av å flytte papir. Vi er en distriktsnæring, der lever vi av oppdrett, sier Berg til Dagens Næringsliv.

Han lurer på hvorfor journalister er så «dyktige til å være imot næringen», og at selv positive nyheter ofte vinkles negativt.

Hanssen er enig med Kvistad og sier Østlandet har en større avstand til næringen som kan føre til et mer kritisk syn.

– Laksenæringen er viktig for Norge. Norge trenger flere ben å stå på, spesielt når verdiskapingen i oljesektoren er fallende. Jeg tror mange i Norge ser at laks ER viktig for Norge, sier Hanssen.