Ørjan Karlsen Havforskningsinstituttet

– Noe usikkerhet i lakselus-modeller

Ørjan Karlsen, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, og prosjektleder for det nasjonale overvåkningsmodellen for lakselus, ga de fremmøtte en innføring i lakselus-modellen under "dialogmøte om akvakultur" i Bergen. Jon Arne Grøttum fra Sjømat Norge, uttrykker at han er bekymret for vektingen av modellene for videre vekst.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

- Modellene er nødvendig for å forutsi lusepresset langs kysten. Det er en klar sammenheng mellom påslaget på villfisk og i oppdrettsanleggene, konkluderer Karlsen.

Han viser til at det i lite oppdrettsintensive områder er få tilfeller der fisken har mer enn ti lakselus.

- I områder med mye oppdrett får vi betydelige mengder med fisk med over ti lakselus. Det er en klar sammenheng mellom lus i nærheten og lus på villfisk. Lus kommer fra oppdrett, konkluderer han.

Han forteller at de driver eksperimentelle metoder for å finne ut lusens effekt på villfisken, og viser til et forsøk hvor de fangstet villfisk som var angrepet av lakselus og overvåket denne.

- Det vi ser er at veldig få fisk som har mer enn fem lus overlever, sier han.

Lakselus - dyr med adferd

Han går så over til  lakselus-modellen instituttet har utviklet.

- Lakselusmodellen er ikke en modell, men flere modeller koblet sammen for å gi et produkt. Lakselus er et dyr som har en adferd. En vertikalvandring. Modellene  viser en tetthet på copepoditter til en hver tid på et hvert sted langs kysten, sier han.

Forsker Ørjan Karlsen fra talerstolen på dialogmøtet. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.

Hovedkilden til modellen peker han å er klekte lus fra oppdrettsfisk.

- Det er noe usikkerhet i dette. Det er ikke til å komme unna. Vi vet ikke sikkert hvor mye lus som slippes, det er usikkerhet rundt tellingene. Antall villfisk og rømt oppdrettsfisk er også usikre momenter, sier han.

Han viser til at de naturlige forholdene som temperatur og strøm sammenfaller godt med modellene.

- Det lakselus-modellen viser er mengde smittsomme lakselus. Dette er ikke det samme som antall lus på fisken, og det vil være en tidsforsinkelse og ukjent dødelighet knytt til denne, men vi mener det er en bra modell, sier han.

Forskeren viser også til responsen på fisk i smoltbur i Hardangerfjorden.

- Vi har kjørt tester av disse modellene i flere år på rad. Modellert klasse av lakselusen treffer innenfor samme klasse i 73 prosent av tilfellene. Noen ganger kan vi nå helt opp i 83 prosent treff. Vi syns det er bra, poengterer han.

- Litt skremt 

Jon Arne Grøttum fra Sjømat Norge, sier at næringen har forståelse for at det ikke er enkelt å utvikle  lakselus-modeller og at næringen har respekt for arbeidet som gjøres.

- Jeg tror likevel at næringen er tjent med at det utvikles også andre modeller slik at vi kan velge fra øverste hylle, og få et best mulig utgangspunkt fra flere fagmiljøer, sier Grøttum.

Slik han ser det, er det i havbruksmeldingen snakk om å sette opp en modell for å estimere mengde lus i vannmassene for videre vekst, og at dette bekymrer næringen.

- Det som gjør oss litt bekymret er at mengden lus har en stor usikkerhet. At dette igjen skal ganges med en ny usikkerhet for å beregne framtidig vekst, gjør oss litt skremt, poengterer han.

Å operere med modeller på 800x800 meter med svært varierende strømforhold, samt kontrollere luseforholdene på fisk i bur eller ved tråling stiller han spørsmål ved. Han etterspør også mer kunnskap om sjøørret-biologien.

- Vi vet fortsatt ganske lite om sjøøretten. Skal vi forvalte havbruksnæringen godt må vi bygge opp kunnskapen, understreker  han.

Gode poeng og innspill

- Vi registrerer den diskusjonen som er i media, og den synes vi er litt skremmende. Det er faktisk en del som står utenfor den indre sirkelen som har gode poeng, gode innspill og altfor ofte ser vi at fagpersonell møte de innspillene med å presentere egne CV`er og vis til refereeordninger istedenfor å møte dette med nysgjerrighet, og spørs hva som ligg bak tankene der

-Vi trenger de nye tankene for å skape ny kunnskap og flytte forståelsen av problematikken, uttalte Grøttum.