- Bør ikke bruke avlusningsmetoder som bare tar enkelte stadier

Sammen med postdoktor Adèle Mennerat, senioringeniør Knut Helge Jensen og professor Göran Högstedt har Skorping nylig publisert artikkelen «When to Reproduce? A New Answer to an Old Question” i tidsskriftet The American Naturalist.

Variasjonen i naturen er stor. Mens noen organismer lever én prosent av livet i den såkalte juvenilfasen før de reproduserer seg, finnes det andre organismer som lever 99 prosent av livet sitt i juvenilfasen før de reproduserer seg og dør kort tid etter.

– Organismer som bruker kort tid i juvenilfasen har en mye større sjanse for å nå kjønnsmoden alder før de dør. På den andre siden har de veldig liten tid å vokse på, noe som betyr at de ikke kan få så mange unger. Så hva er det optimale, spør professor Arne Skorping på Institutt for biologi i en artikkel på UiB.no.

• Les UiB artikkelen: "Meningen med livet er 36,8"

Der påpekes det at antiparasittiske medikamenter til husdyr er en milliardindustri, og Skorping peker på at problemet ikke kan løses slik vi gjør det nå.

– Noen verter har mye sterkere immunforsvar enn andre. Uansett hvor mange parasitter som fantes i verten, klarte de likevel å treffe målet om kjønnsmodning da 37 prosent av den opprinnelige kontingenten var igjen. Dette betyr at de må være i stand til å justere utviklingshastigheten sin, sier Skorping.

Han frykter at medikamentene som dreper parasittene bare vil føre til at de blir kjønnsmodne raskere, noe som igjen gjør at de utvikler seg raskere.

– Over tid vil dette ha den effekten av vi selekterer for raskere utvikling av parasitter. Ofte vil det føre til sykdommer som er vanskeligere å kontrollere, sier Skorping.

Effekter på lakselus

Kyst.no har bedt Skorping utdype funnene med tanke på slik man behandler mot lakselus i oppdrettsnæringen.

- Om den modellen som vi har laget og testet er relevant for lakselus, avhenger om disse parasittene følger forutsetningene i modellen vår. Vi har lagt inn to forutsetninger, som er veldig vanlig for mange virvelløse dyr, inkludert mange parasitter:

1. At dødeligheten fra fødsel følger en negativ eksponensiell kurve - dvs at dødeligheten er veldig rask tidlig i livet for så å flate ut.

2. At jo lenger en organisme venter med å reprodusere (jo lengre «larveperiode»), desto flere avkom vil den produsere, og at denne sammenhengen er lineær - altså kan beskrives ved en rett linje.

- Hvorvidt disse forutsetningene gjelder for lakselus vet vi ikke, sier han til Kyst.no.

Men han mener man likevel kan forvente at medikamenter vil selektere for raskere utvikling hos parasitter selv om disse forutsetningene ikke er tilstede.

- Det avhenger blant annet av hvordan medikamentene virker. Bruker vi medikamenter som har større effekt på larvestadier enn på det voksne stadiet, vil de individene som går gjennom larveperioden raskest ha minst sjanse på å bli rammet av medikamentet. Dette vil selektere for raskere utvikling.

Bruker man derimot medikamenter som primært er rettet mot det voksne stadiet, kan man ifølge Skorping selektere for lengre larveperiode.

- Dette kan gi større parasitter som satser alt på reproduksjon når de har nådd voksenstadiet. Vi vil da forvente at de reproduserer over en kortere periode, men tar ut så mye ressurser fra verten som mulig i den reproduksjonsperioden de har tilgjengelig - før de blir kverket av medikamentet. Dette vil derfor gi parasitter som lever kortere som voksne, men som samtidig skader verten mer i den korte perioden de reproduserer, forklarer han.

Han påpeker at det ofte er vanskelig å forutsi hvordan ulike medikamenter vil påvirke livshistorie hos parasitter.

- Men hvis vi vil unngå uforutsette konsekvenser bør vi bruke slike som bare øker den totale dødeligheten, men som ikke endrer den relative dødeligheten mellom larve- og voksenfasen, sier han til Kyst.no.