Disputas: Filosofisk undring over laksens indre liv
Husker du professor Rögnvaldur Hannesons kronikk «Hva skal vi med villaksen?» I et doktorgradsarbeid har kronikken nå blitt satt større idéhistorisk sammenheng. Doktorgraden dykker også inn i hva vi kan kalle "laksens indre opplevelser".
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Master Martin Lee Mueller ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk forsvarte ved UiO den 28. juni, sin avhandling for graden Philosophiae Doctor (ph.d.):Being Salmon, Being Human. A Phenomenology of Story.
Martin Lee Muellers avhandling har sitt opphav i en provoserende kronikk i Dagens Næringsliv i 2010, der en fiskeriprofessor Rögnvaldur Hanneson spurte: «Hva skal vi med villaksen?» Konklusjonen var at den må ofres til fordel for oppdrettslaksen.
Filosofen Mueller setter denne provokasjonen i en større idéhistorisk sammenheng. Avhandlingen presenterer en omfattende kritikk av antroposentrisme (ideen om at mennesket er målestokk og formål for alt), gjennom perspektivet til det historiske forholdet mellom mennesker og laks, skriver UiO på sine hjemmesider.
- To hovedtemaer går gjennom dette svært originale stykket forskning: Det første er historien om den vestlige kulturens tragiske fremmedgjøring fra naturen. Dette er selvfølgelig blitt belyst før, men Mueller tilfører denne diskusjonen nytt liv ved å veve sammen sentrale fortellinger om den norske laksenæringen, velferd hos oppdrettslaks, villaksens økologi, Gaia-teori – samt oppfatninger av villaks hos urfolk fra Stillehavskysten i Nord-Amerika, oppfatninger som Mueller har blitt kjent med gjennom personlige intervjuer, skriver de.
- Det andre hovedtemaet er en detaljert vurdering av hva vi kan kalle ‘laksens indre opplevelser’. I denne delen utvikler Mueller et nytt metodisk grep på et kjent filosofisk spørsmål, som filosofen Thomas Nagel først formulerte slik på 1970-tallet: «Hvordan er det å være en flaggermus?» Nagel konkluderte med at dette er noe vi slett ikke kan vite. Mueller deler Nagels fascinasjon for spørsmålet, men ikke konklusjonen. I avhandlingen utvikler han en tverrfaglig strategi, som i hovedsak er basert på kroppens fenomenologi og økologi, for å stille spørsmålet om laksens indre opplevelsesverden på nytt.
– Helt siden antikken har filosofer beskrevet hvordan filosofien springer ut ifra undring. Når vi setter oss nøye inn i dagens empirisk funderte kunnskap om laksens adferd og økologi, og når vi samtidig undersøker våre egne kroppers sanselig opplevelsesverden, så kan vi faktisk komme langt nærmere en slags ‘laksens fenomenologi’ enn det Nagel forutså, sier Mueller i en kommentar.
UiO skrive man her møter skyggespillet av trærne på vannoverflaten, månens vandring om natten, blåhvalens dype sang, og klodens magnetisme.
- Avhandlingen utgjør en gradvis fremtredende fortelling om menneske-laks-forholdet, og dets kompleksitet og mangfold. Når det gjelder fiskeriprofessoren, utvikler Mueller en tydelig motposisjon, mener UiO.
- Ingen form for liv kan ofres. Ingen form for liv er overflødig. Det finnes ikke et skarpt skille mellom "oss" og "dem". Enten vi er menneske, ørn, laks, tre, eller mikrobe, så vi er alle en vesentlig del av biosfæren, sier Mueller.
