- Som forventet og håpet fant vi at nasjonale lakselever har en langt mindre grad av innkrysning enn ikke nasjonale lakseelver, uttalte Nina-forsker Sten Karlsson under Havbrukskonferansen i Bodø tirsdag. Foto: Pål Mugaas Jensen.

Fant signifikant innkrysning i nær halvparten av elvene

Bodø: I et forskningsprosjekt fant Nina-forskerne en signifikant innkrysning av oppdrettsfisk i villfisken i 51 av 109 elver.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Nina-forsker Sten Karlsson har sammen med kollegaer studert innkrysning av oppdrettslaks i villfisk, opplyser han under Havbrukskonferansen i Bodø tirsdag.

Forskeren forteller at de i 2014 publiserte et arbeid som definerte såkalte SNP-er som kunne skille mellom oppdrett og villfisk.

- Metoden basert seg på en statisk metode der man estimerer grad av innkrysning. Vi beregner sannsynlighet for hvert enkelt individ om det tilhører gruppen vill eller oppdrett, sa han.

- For hvert individ får vi dermed et estimat på opphavet, altså hvor stor andel av genomet som har opphav vill/oppdrett.

- Signifikant innkrysning

I førsøket tok de tok stikkprøver fra voksen laks i 109 lakseelver, til sammen fra ca 20 000 fisk.

- Vi fant da en signifikant innkrysning i 51 av de 109 bestandene.

De studerte også på om det var sammenheng mellom hvor fra fisken rømmer fra og innkrysningsandel.

- På regionnivå fant vi en helt klar sammenheng med dette, sa Karlsson.

Av fylkene med mest innkrysning var det Hordaland; Troms og Nordland som pekte seg ut.

De studerte også om det var forskjell mellom innkrysning mellom nasjonale lakseelver sammenlignet med ikke-nasjonale.

- Som forventet og håpet fant vi at nasjonale lakselever har en langt mindre grad av innkrysning enn ikke nasjonale lakseelver, uttalte Kalsson.