Illustrasjonsfoto: Oppdrettsanlegg i Nord-Norge. Foto: Cermaq.

Folk i nord vil heller ha mer oppdrett enn flere fisketurister

Høsten 2015 utførte UiT en undersøkelse for å finne svar på hvem som egentlig er mot økt oppdrett i Nord-Norge. Resultatene fra undersøkelsen overrasket forskerne Margrethe Aanesen fra UiT og Trude Borch i Akvaplan-Niva.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Bakgrunn for undersøkelsen var at når en følger mediedebatten rundt planene om økt lakseoppdrett i Nord-Norge, så får en inntrykk av at det er en massiv motstand mot dette i befolkningen.

Margrethe Aanesen sier til kyst.no at hun har deltatt på flere folkemøter, blant annet i regi av Universitetet og i forbindelse med Forskningsdagene, hvor det har kommet frem veldig mye skepsis mot oppdrettsnæringen.

- Noe av denne skepsisen er godt begrunnet, men noe er også basert på følelser og går ut på at oppdrettsfisk er "skit-fisk" og ikke egnet som menneskeføde. Slikt synes jeg er usaklig, sier Aanesen.

Undersøkelsen omfattet 1000 personer bosatt i Nord-Norge, hvor de alle ble bedt å om å ta stilling til ulike alternativ for kystutvikling i nord. Utviklingen ble i valgalternativene beskrevet ved hjelp av fire egenskaper; utsikten langs kysten, dvs. om en kan se oppdrettsanlegg eller fisketurismeanlegg, søppel langs strendene, fangst ved fritidsfiske og antall nye jobber generert av oppdrettsnæringen.

I tillegg til å ta stilling til ulike utviklingsalternativ måtte deltagerne ta stilling til to utsagn.

  1. Turistfiske har ført til reduksjon i kystbestander av enkelte fiskeslag
  2. Lakselus og rømming fra oppdrettsnæringen er en trussel mot lokale laksestammer

Mens en overveldende majoritet var enig i utsagn nummer to, hadde folk liten bakgrunn for å ta stilling til utsagn nummer én.

Overraskende resultater

Samtidig som det merkes mye skepsis rundt oppdrettsnæringen skriver forskerne at flere av resultatene var overraskende, blant annet at folk flest ønsket økt næringsaktivitet i form av oppdrettsanlegg og fisketurisme.

- Et annet overraskende resultat var at hvis folk måtte velge mellom økt fisketurisme eller økt oppdrett, så valgte de oppdrett.

Aanonsen forteller videre til kyst.no at det i tillegg ble klart at folk flest ikke var så opptatt av å få store mengder fangst ved fritidsfiske.

- Vi sa at i utgangspunktet så ville en fritidsfisker få 15 kg fangst ved fiske fra båt en hel dag. Dette kunne bli redusert dersom vi får stor økning i turistfiske. Folk var overhodet ikke bekymret for at fangsten deres ved fritidsfiske ble redusert fra 15 kg til ti eller tolv kg.

Et mindre overraskende resultat var at folk ønsket flere nye kystarbeidsplasser og mindre søppel langs strendene.

Likegyldig i Tromsø 

Innen hovedresultatene fra undersøkelsen fant forskerne samtidig også variasjoner innen ulike grupper, eksempelvis de som bor i by og de som er bosatt langs kysten.

- De som er bosatt i de største byene i Nord-Norge har eksempelvis ikke samme preferanse for økt næringsvirksomhet langs kysten.

Samtidig er «utsikt til kysten» ikke så viktig, da de ikke kan se oppdrettsanlegget fra byen. De er for flere arbeidsplasser, men synes samtidig det er viktigere med mindre søppel langs strendene.

Når det gjelder de som bor i landsdelens største by, Tromsø, viser resultatet til at folk er likegyldige til både økt næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser.

- Det som er viktigst for disse er mindre søppel langs strendene. 

Mest motstand i by

Oppsummert viser resultatene fra undersøkelsen at folk flest er positive til økt næringsvirksomhet generelt, da spesielt lakseoppdrett. Samtidig er folk flest for strengere regulering av nettopp slik virksomhet.

- Resultatene viste og at det er befolkningen bosatt i Nord-Norges største byer som er imot økt oppdrett.

Det må derimot poengteres at dette er ikke noen sterk motstand, mer en likegyldighet, og at de er mer opptatt av reduksjon i søppel enn nye arbeidsplasser.

Aanesen og Borch omtalte først undersøkelsen i en kronikken publisert i Nordnorsk Debatt

Om prosjektet: 

  • Prosjektet som har generert disse resultatene er finansiert av Norges Forskningsråd, og prosjektleder har vært Margrethe Aanesen, professor ved Norges Fiskerihøgskole/UiT-Norges Arktiske Universitet.
  • Blant forskningsmiljøene som har vært involvert er Akvaplan-niva, Norut og Norges Miljø- og Biovitenskapelige universitet.