Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson forteller at han har klare forventinger til Siv Jensen. Foto: Håvard Holmøy.

Freser mot en mulig grunnrenteskatt

 – Totalt meningsløst å innføre en særskatt, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

I dag mandag 4. november mottar finansminister Siv Jensen Havbruksskatteutvalget sine forslag til beskatning for havbrukssektoren.  Forslagene vil bli fremlagt av utvalgets leder, Karen Helene Ulltveit-Moe.

I vår skapte både debatt rundt havbruksutvalgets forslag stort engasjement, og regjeringspartiene gikk imot en grunnrentebeskatning.

Særskatt

Sjømatsbedriftene ved administrerende direktør Robert Eriksson forteller til Kyst.no at en innføring av grunnrentebeskatning kan ikke oppfattes som noe annet enn en særskatt for havbrukssektoren.

- Dette vil være et kraftig skudd for baugen på regjeringens klimapolitikk, sier han.

Han legger til at det er totalt meningsløst og skulle innføre en særskatt på den mest miljøvennlige matproduksjonen vi har og som regjeringen ønsker at vi skal spise mer av.

Inn i skuffen

Videre forteller han at det er klare forventinger forventninger til at hans tidligere partileder, og finansminister, Siv Jensens, legger utvalgets forslag nederst i en arkivskuff etter dagens mottakelse.

- Jeg viser til at regjeringspartiene fattet klare landsmøtevedtak tidligere i år hvor de uttrykte et klart og tydelig nei til en slik beskatningsform, forteller Eriksson.

Bekymret

Direktøren poengterer at finansministerens eget parti har de programfestet at de skal avskaffe særskatter.

- Da blir det meningsløst om de skal bruke regjeringsmakten til å innføre nye særskatter, understreker han.

Til tross for gode priser og inntekter gjennom flere år i havbruksnæringen, er Eriksson bekymret over produktiviteten.

- Den har blitt halvert de siste ti årene, forteller han.

Siv Jensen. Foto: Fremskrittspartiet.

Videre legger han til at det næringen trenger er en næringspolitikk som stimulerer til innovasjon og utvikling slik at man kan sikre en enda mer miljøvennlig produksjon, og redusere miljøavtrykk etter næringen 

Frykter utflytting

Havbruksnæringen skaper arbeidsplasser i kystsamfunnene, og bidrar ifølge Eriksson til verdiskapning og eksportinntekter.

- Vertskommunene spiller en svært viktig rolle gjennom tilrettelegging av areal og etablering og vedlikehold av nødvendig infrastruktur og tjenestetilbud, sier Eriksson.

Han frykter at en innføring av grunnrentebeskatning vil føre til at flere flytter ut og investerer utenfor Norge.

- Skjer dette vil det få store konsekvenser ved at Distrikter blir hardt rammet. Det er rett og slett distriktsfiendtlig politikk, og en effektiv politikk for å sage av grenen man sitter på, forteller Eriksson.

Henter ikke ut naturressurser

Et argument som har blitt trukket frem i debatten er at det betales grunnrente for å hente opp olje, og ved å utnytte vannkraft. 

- Dette argumentet er et sidespor og har liten relevans for sjømatsektoren. Oppdretterne får selv frem settefisken, de plasserer disse i fjordene i ca. to år. Deretter blir fisken slaktet og solgt, sier han.

Han legger til at sjømatproduksjon er for lengst blitt industri. Industri betaler ikke grunnrente. Et annet argument han trekker frem er at næringen produserer og koster alt selv, og at de ikke henter ut noen naturressurser.

Klar forventing

Samtidig forteller han at Sjømatbedriftene har en klar forventing om at havbruksfondet videreføres og at han har en magefølelse at utvalget vil komme med en ny innretning av selskapsskatten og at en innfører grunnrenteskatt på havbruksnæringen.  

- Det kan tyde på at man foreslår å gi skattelette med den ene hånden og øke med den andre. Det er rett og slett uakseptabelt å innføre en skattemodell som betyr skattelette til næringslivet i Oslo, og at denne skal finansieres ved å sende regningen til kyst- og distriktsnæringene ved å innføre grunnrenteskatt på havbrukssektoren, forteller han avslutningsvis.