KOMMENTAR: Terje Svåsand og Ørjan Karlsen fra Havforskningsinstituttet har vurdert rapporten jeg har skrevet for oppdrettere i Hardanger, og konkludert med at rapportens falsifisering av smittemodellen ikke rokker ved deres overbevisning om at hovedårsaken til lakselus på villfisk skyldes utslipp av klekte egg fra oppdrettsnæringen. Urokkelige forskere er ikke bra. I den grad kyst.no gjengir herrenes svar korrekt, tyder referatet på automatisk avspilling av forutinntatte standardsvar.

Nedenfor er det referert et tenkt ordskifte som finner sted i båtstøa ved et naust, der HIs replikker er hentet tidligere sak på kyst.no.

Les også: HI svarer på Gjøvik-rapport: - Urimelig å konkludere med at tettheten av lus er for lav til at villfisk smittes

Gjøvik: Smittemodellen forklarer ikke at påslag av lakselus på sjøauren kommer mye tidligere enn påslag på oppdrettslaks i samme fjord.

HI: Modellen tilsier økende utslipp av lakselus fra oppdrett utover sommeren. Modellen som brukes for å regne ut strømmen og spredning av lakselus, er basert på en rekke internasjonale velbrukte modeller for strøm og vind. (Javel?)

Gjøvik: Tettheten av lakseluslarver er så lav i frie vannmasser at pelagisk transport av smitte til oppdrettsanlegg som ligger et stykke fra land er usannsynlig.

HI: Siden lakselus har eksistert som art lenge før oppdrettsnæringen, er det urimelig å konkludere med at tettheten av smittsomme lus er for lav til at fisken kan smittes. (A-ha…)

Gjøvik: Smittetrykksmodellen produserer resultater som viser at vi i Hardanger får lavt smittenivå på sjøaure i år med høy smitteproduksjon, og høyt smittenivå i år med lav smitteproduksjon.

HI: Dataene vi genererer er i dag allerede av tilstrekkelig kvalitet til at de kan anvendes til å beskrive variasjoner i smittepress fra lakselus. (Da så…)

Gjøvik: Det ikke er noen sammenheng mellom produksjon av klekte luseegg i oppdrettsanleggene og infeksjonsnivå på vill laksefisk i Hardangerfjorden.

HI: I de fleste områder instituttet overvåker, er det godt samsvar mellom modellerte og målte nivåer av lakselus-smitte. (Hvor?)

Gjøvik: Samlet sett tyder observasjonene på at det må finnes et eller flere hittil ukjente smittereservoar, der preinfektive larver, hvilestadier av lus eller fastsittende og/eller bevegelige lus kan akkumuleres.

HI: At det skulle finnes smittereservoarer utenom laksefisk, både oppdrett og vill, mangler dokumentasjon.

(Ja, nettopp. Dokumentasjonen mangler. Kan dere vennligst se etter om de fins?)

Gjøvik: Rømt oppdrettslaks kan sikkert påvirke genbeholdningen til en elvestamme, men det er forskjell på påvirkning og skade.

HI: Et høyt innslag av rømt oppdrettslaks i enkelte elver tyder på at påvirkning kan forekomme. (Og spørsmålet var?)

I 2015 har det vært svært lave nivå av kjønnsmodne hunner på oppdrettslaksen i Hardanger. Uke 5 var den eneste uka med over 0,5 (0,53). I 23 av 37 uker var det mindre enn 0,2, og i 7 uker mindre enn 0,1 (herav de 4 siste ukene nå i september og oktober). Det forhindret ikke at sjøauren fikk høy lusinfeksjon.

Kan vi av dette trekke en konklusjon om at det ikke hjelper å avluse oppdrettslaksen av hensyn til villfisken? Kan vi ikke da like gjerne øke avlusningsgrensa fra 0,5 til 10 kjønnsmodne hunnlus?