Gå til innhold
Annonse

Håper steril CRISPR-laks kan få unntak fra GMO-regelverket

Øverst: Vanlig kjønnsmoden hannlaks med typiske kjennetegn som endret farge og krokformet underkjeve. Nederst: Hannlaks uten kjønnsceller, som ser ut som en umoden laks. Foto: Havforskningsinstituttet
Øverst: Vanlig kjønnsmoden hannlaks med typiske kjennetegn som endret farge og krokformet underkjeve. Nederst: Hannlaks uten kjønnsceller, som ser ut som en umoden laks. Foto: Havforskningsinstituttet

EUs generaladvokat indikerer i en uttalelse at enkelte former for genredigering ikke bør reguleres som GMO. Han gir imidlertid ikke et entydig svar på hvilke metoder dette gjelder. En av de metodene det knytter seg forhåpninger til at skal få unntak, er såkalt CRISPR-redigering, som bl.a. har vist seg lovende til å produsere steril laks.

Annonse

Saken er hentet fra Biotekologirådets hjemmesider. Overskrift og deler av ingress er Kyst.no sin.

Skal genredigerte organismer som ikke har fått satt inn nytt DNA, juridisk sett reguleres som GMO? Dette spørsmålet har vært gjenstand for svært mye debatt de siste årene. EU-kommisjonen har foreløpig ikke gitt en entydig fortolkning av sitt eget regelverk, og genredigerte dyr og planter har vært i juridisk limbo. Til slutt ble saken stevnet for EU-domstolen, som skal avgi sin dom i løpet av 2018.

Den 18.januar 2018, kom et forvarsel på utfallet da EUs generaladvokat kom med sin tolkning. Han mener visse former for genredigering skal unntas regelverket, men svaret var imidlertid ikke så tydelig som håpet.

Uklart forbehold om mutasjoner

Bakgrunnen for diskusjonen er at det i EUs GMO-regelverk er gjort et spesifikt unntak for organismer fremstilt med såkalt mutagenese, der for eksempel stråling eller kjemikalier brukes til å lage mutasjoner i arvestoffet. Generaladvokaten har i sin uttalelse understreket at mutasjoner laget med genteknologi også kan være å anse som mutagenese, og dermed unntatt lovverket. Det er imidlertid noen forbehold til dette unntaket; det skal blant annet ikke ha vært brukt såkalte rekombinante nukleinsyrer (DNA eller RNA) i fremstillingen. Og det er her det blir vanskelig, for det finnes mange varianter av genredigering, og det er foreløpig uklart hvilke som vil omfattes av dette forbeholdet.

Unntak for CRISPR?

Det store spørsmålet er om organismer med mutasjoner laget med CRISPR-metoden, uten at det er satt inn nytt arvestoff, vil unntas regelverket eller ikke. CRISPR kan brukes til å lage målrettede mutasjoner i arvestoffet til en hvilken som helst levende organisme, og har blitt tatt i bruk i laboratorier over hele verden. For eksempel har genredigering blitt brukt til å lage steril oppdrettslaks og sykdomsresistente griser gjennom enkeltmutasjoner i bestemte gener.

CRISPR Metode for genredigering. CRISPR virker i alle typer celler og organismer. Man kan i prinsippet endre de genene man måtte ønske ved å fjerne, bytte ut eller legge til DNA. Det finnes også måter å bruke CRISPR til å slå av og på gener uten å kutte i arvestoffet.Les mer om CRISPR på Bioteknologirådets hjemmesider
CRISPR Metode for genredigering. CRISPR virker i alle typer celler og organismer. Man kan i prinsippet endre de genene man måtte ønske ved å fjerne, bytte ut eller legge til DNA. Det finnes også måter å bruke CRISPR til å slå av og på gener uten å kutte i arvestoffet.Les mer om CRISPR på Bioteknologirådets hjemmesider

Generaladvokatens uttalelse gir dessverre ikke noe entydig svar på om CRISPR-metoden, enten helt eller i enkelte versjoner, vil unntas GMO-regelverket, selv om det antydes. Imidlertid er det tydelig at generaladvokaten mener at hvert fall enkeltegenredigeringsmetoder kvalifiserer for unntak. I tillegg mener han det er viktig at regelverket er dynamisk, slik at det kan tilpasses dagens virkelighet med økt kunnskap og teknologisk utvikling. Det bør ikke settes noe prinsipielt skille mellom ulike former for mutagenese, uavhengig av hvilken teknologi som er brukt, understreker han. Dette tyder på at det er bevegelse i liberaliserende retning i EU. Vi må likevel vente på dommen fra EU-domstolen senere i 2018 for å få et endelig svar.

I sin uttalelse presiserte EUs generaladvokat at medlemslandene selv kan regulere organismer fremstilt med mutagenese, så lenge reguleringen ikke er i konflikt med landenes generelle forpliktelser overfor EU-lovverket.

Betydning for europeisk matproduksjon

Dersom også EU-domstolen konkluderer med at alle eller enkelte genredigerte organismer skal unntas GMO-regelverket, vil det ha betydning for fremtidens matproduksjon i Europa. Mange aktører, inkludert forskere og matprodusenter, har argumentert for et slikt unntak i lang tid, og vi kan forvente at det vil komme mange nye produkter laget med genredigering i årene som kommer.

Samtidig vil avgjørelsen møte sterk opposisjon, særlig fra miljøorganisasjoner og forkjempere for økologisk matproduksjon. De mener vi ikke har nok kunnskap om konsekvensene ved bruk av genteknologi, at et unntak er i strid med føre-var-prinsippet, og at det vil være uheldig for konkurransesituasjonen til produsentene av økologisk mat.

Viktig prinsippdebatt

Nestleder i Bioteknologirådet, Bjørn Kåre Myskja, mener debatten i EU har vært svart/hvit.

– Diskusjonen har handlet om enten å regulere genredigerte organismer som GMO, med alt det innebærer av omfattende risikovurderinger, eller ikke. Dette har i all hovedsak vært et juridisk fortolkningsspørsmål. Uansett hva utfallet i EU blir, vil mange bli misfornøyde. Bioteknologirådet mener derfor det er viktig at vi tar den prinsipielle debatten om hvordan slike organismer bør reguleres.

Bioteknologirådet foreslår nivådeling av regelverket

Som et alternativ til en enten-eller-tilnærming presenterte Bioteknologirådet nylig forslag til en nivådeling av GMO-regelverket, med krav om meldeplikt for de enkleste formene for genredigering.

– Det vil senke terskelen for visse typer bruk av genteknologi, samtidig som man beholder oversikten og kan gripe inn ved behov, presiserer Myskja.

–  På den måten kan vi sikre at vi har en trygg, bærekraftig, samfunnsnyttig og etisk forsvarlig matproduksjon, og dermed beholde forbrukerens tillit, utdyper han.

Norsk lovverk skiller seg fra EUs

Den norske genteknologiloven gir ikke samme tolkningsrom som EU-regelverket. Genteknologiloven definerer GMO som en organisme der det har blitt brukt genteknologi i fremstillingen. Dette omfatter alle former for genredigering. Hva den norske regjeringen gjør dersom EU-domstolen unntar genredigerte organismer fra GMO-regelverket, er derfor foreløpig usikkert.

Det er helt sikkert at vi vil få en omfattende debatt om GMO i tiden som kommer. Her vil Bioteknologirådet være en pådriver, blant annet gjennom en rekke åpne møter og en åpen innspillsrunde om forslaget til ny regulering.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse