Nefrokalsinose har vært en kjent produksjonsrelatert sykdom, der kalsium- og magnesiumsalter utfelles i nyrene. I hvilken grad nefrokalsinose gir forøket dødelighet er ikke kjent, men tilstanden byr likevel på velferdsutfordringer for laksen. Nå har man kartlagt forekomsten i Midt-Norge. Foto er hentet fra Aqua Kompetanse og NTNUs artikkel i Norsk Fiskeoppdrett.

Har kartlagt utbredelse av nefrokalsinose

Det er per i dag mangel på systematisk registrering som gjør det vanskelig å evaluere omfanget av nefrokalsinose i norsk oppdrettsnæring. Det er heller ikke kjent om nefrokalsinose er mer vanlig i gjennomstrømningsanlegg eller RAS-anlegg.  Nå har NTNU og Aqua Kompetanse gjort en registrering hos oppdrettslaks i Midt-Norge

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

I en artikkel i siste nummer av Norsk Fiskeoppdrett beskrives funnene. Studien er en del av et større prosjekt ledet av Aqua Kompetanse AS, som har som hovedmål å identifisere risikofaktorer for nefrokalsinose hos oppdrettslaks i Midt-Norge. Med seg har de bla. en doktorgradsstipendiat som tar en nærings-PhD ved NTNU.

Et annet av målene med studien er å utvikle tiltak som kan implementeres i anleggene for å senke forekomsten av nefrokalsinose i settefiskanlegg.

Prosjektet er finansiert av FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering) gjennom prosjekt 901587 (NEFROSMOLT) og Norges Forskningsråd (NFR) ved en nærings-PhD.

I artikkelen skriver de at nefrokalsinose har vært en kjent produksjonsrelatert sykdom hos laks i mer enn 20 år. Tilstanden er beskrevet som utfelling av kalsium- og magnesiumsalter i nyrene.

I hvilken grad nefrokalsinose gir forøket dødelighet er ikke kjent.

Mangel på systematisk registrering

Tilstanden byr likevel på velferdsutfordringer for laksen, og i artikkelen påpeker forfatterne at det er sannsynlig at nedsatt nyrefunksjon svekker laksen og gjør den mer utsatt for sykdom og stress.

- Nefrokalsinose er ofte omtalt i fiskehelserapporter fra settefiskfasen, men det er per i dag mangel på systematisk registrering som gjør det vanskelig å evaluere omfanget  av tilstanden. Det er heller ikke kjent om nefrokalsinose er mer vanlig i gjennomstrømningsanlegg eller RAS-anlegg. Det er ofte rapportert at forekomsten av forandringer reduseres etter utsett i sjø, men det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon på dette, skriver de.

Nefrokalsinose rapporteres ofte som et tilleggsfunn ved sykdommen hemorragisk smoltsyndrom (HSS), og det har derfor blitt stilt spørsmålstegn ved om tilstandene er knyttet sammen. HSS er den primære sykdomsårsaken i settefiskanlegg i dag. Den induserer dramatiske fysiologiske endringer, og kjennetegnes ved anemi og omfattende blødninger i de fleste organer.

Datainnsamling

I undesøkelsen ble det samlet inn 390 friske laks fra 12 ulike fiskegrupper fra 11 settefiskanlegg i Midt-Norge fra oktober 2019 til august 2020. Av 11 anlegg, hadde 3 RAS-teknologi, mens de øvrige var tradisjonelle gjennomstrømningsanlegg. Alle uttak ble foretatt så nært opp mot sjø-utsett som mulig, slik at smoltifiseringsgraden av fiskegruppene var høyest mulig på prøvetakingstidspunkt. Det ble undersøkt 360 friske fisk fra de samme gruppene 1 måned etter utsett i sjø.