Laksehospitalet Helixir er en behandlingslekter for laks og ørret. Foto: Måsøval Fiskeoppdrett

- Haster med avklaring av ankesøknad

Måsøval Fiskeoppdrett sier det haster med å få en avklaring på utviklingskonsesjons-søknaden de har anket. - Vi venter i spenning på Nærings- og Fiskeridepartementets ankebehandling, sier daglig leder Lars Måsøval.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Måsøval Fiskeoppdrett klaget på avslaget fra Fiskeridirektoratet, da de ikke fikk gjennomslag for teknologiprosjektet HeliXir som utviklingskonsesjon.

På selskapets Facebook-sider skriver Måsøval at det haster med en avklaring.

- Formålet med utviklingskonsesjonene er å stimulere til økt bærekraft, ønsket omstilling og innovasjon og økt samlet verdiskaping i næringen. Lakselus er en vesentlig begrensning for produksjon, vekst og lønnsomhet i havbruksnæringa, skriver den daglige lederen.

Styret og ledelsen i Måsøval Fiskeoppdrett AS, stiller seg undrende til vurderingene om at prosjektet ikke passer inn under ordningen med utviklingstillatelser.

Les også: Måsøval ønsker armslag til å utvikle teknologi

VM i søknader

Lars Måsøval på Helixir, som er et laksehospital som behandler laks og ørret. Foto: Måsøval Fiskeoppdrett.

- Vi har merket oss at det fra politisk hold snakkes om VM i søknadsskriving. I det lyset skulle man tro at det burde tale i prosjektets favør at det kom på blokka før ordningen ble offentliggjort. Når teknologiutviklingen er rettet mot å løse det som både regjeringen og Stortinget er tydelig på er næringens største miljøutfordring som krever nye og bedre løsninger, så blir det for oss underlig at HeliXir-prosjektet ikke vurderes om «produksjonsteknologi».

Les også: Status utviklingskonsesjoner – Innovasjonsbølgen slår inn over oppdretterne

Det selskapet så langt har gjennomført, er bygging av en prototype sammen med Stranda Prolog.

- Fram til nå har vi sjekket at fisken ikke tar skade av å bli ført gjennom systemet. Det er nå utviklingsarbeidet starter med utprøving av enheten med medikamenter for å se om metoden fungerer. Til utprøvingsarbeidet er det nødvendig både å ha med kunnskapsmiljøer og legemiddelselskaper og vi beregner at utviklingsarbeidet vil ta 5 år, forklarer Måsøval.

De har også fått med seg blant annet Åkerblå, Veterinærinstituttet, Sintef Fiskeri & Havbruk, Pharmaq og Benchmark på prosjektet.

Les også: Utvikler ny teknologi for Helixir

Næringen vil dra stor nytte

- Vi regner med at nye vil komme til underveis. Dette er et stort arbeid som det er viktig at gjøres skikkelig. Det vil sikre at vi får fram en kommersiell enhet som næringen vil kunne dra stor nytte av, dersom vi lykkes. Det er behov for videre risikoavlastning dersom vi skal kunne fullføre dette utviklingsarbeidet på en god måte og verifisere teknologien for kommersiell bruk, skriver Måsøval-sjefen.

Han legger til at dersom Måsøval får anledning til å gjennomføre planlagt utviklingsarbeid, kan det for det første bidra til at næringens behov for medikamenter reduseres med 90 – 95 %.

- Det ligger også et betydelig utviklingsbehov relatert til rensing / filtrering av avløpsvannet, og dersom man lykkes med å koble på renseteknologier vil vi kunne eliminere utslipp av restmedikamenter til miljøet. Disse to momentene alene vil ha stor betydning for å forbedre næringens miljøpåvirkning og redusere risiko for resistente lusepopulasjoner til et minimum, påpeker han.

Han sier også at HeliXir er heller ikke utvikling av legemidler slik fiskeridirektoratet mener, men heller ”sprøyten” som skal bringe legemidlene til fisken, med en nøyaktighet, biologisk forutsigbarhet og utslipp til omgivelsene vi ikke har mulighet til å oppnå med dagens teknologier. 

- Vi håper inderlig at politisk ledelse i departementet ikke snevrer ordningen inn til bare å gjelde utvikling av oppdrettsmerder, skriver han avsluttningsvis.