Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene reagerer på at man sender regningen i sin helhet til sjømatnæringen. Foto: FRP

- Høyre leder an med avgifts-sjokk for sjømatnæringen

Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, er svært skuffet over at en regjering ledet av Høyre benytter sjømatsektoren som det han kaller en «melkeku».

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Stortingets næringskomite har i dag åpen høring om regjeringens statsbudsjett for neste år. Her foreslår den borgerlige regjeringen en dobling av saksbehandlingsgebyrene, økte CO2-avgifter for, og ny kontrollavgift for fiskeflåten, samt at det varsles en ny avgift på fiskeri på 100 millioner kroner fra og med revidert nasjonalbudsjett.

- Sjømatbedriftene er svært skuffet over at regjeringen legger opp til å benytte sjømatnæringen som en «melkeku» ved å innføre nye skatter- og avgifter. I tillegg ser vi at man øker saksbehandlingsgebyrene, det er liksom ikke noen moderat økning, men en dobling. Dette vil vi ta opp i dagens høring, og be Stortinget om å gå imot, sier Eriksson til Kyst.no.

- Hvilke konsekvenser mener dere dette kan gi for oppdrettsselskapene?

Oppdrettsnæringen vil helt sikkert overleve om man får ilagt høyere gebyrer. Men det er uhørt som prinsipp at man sender regningen i sin helhet til næringen. Vi snakker her om en dobling. Jeg hadde forventet at denne regjeringen var mer opptatt av å redusere byråkrati fremfor å dyrke en avgifts-kåthet ovenfor sjømatnæringen, poengterer Eriksson.

Vil ha redusert byråkrati

Sjømatbedriftenes-sjef er tydelig på at han ønsker økt fokus på fiskekontroll, og er glad for at regjeringen prioriterer opp arbeidet med en bedre og mer effektiv fiskekontroll i bekjempelsen av fiskekriminalitet. Han er videre glad for at arbeide med digitale løsninger innen havbruksområdet settes høyre på dagsorden.

- Det jeg og våre medlemmer reagerer på er at man sender regningen for dette arbeidet ukritisk til næringsaktørene. Jeg hadde forventet at en borgerlig-regjeringen ledet av Høyre ville ha satt tydeligere krav til at inndekningen av disse nødvendige og gode formålene må skje gjennom effektivisering og redusert byråkrati i forvaltningen, sier Eriksson.

Betydelig avgiftsøkning

Eriksson peker også på CO2-avgiften som regjeringen foreslår økt, og at kompensasjonsordningen reduseres.

- Det at kompensasjonsordningen reduseres er i og for seg greit, i den forstand at dette var premisser som ble vedtatt i statsbudsjettet for inneværende år, og at den skulle avvikles i 2025. Men det at man i tillegg kommer med økte CO2-avgifter gjør det ekstra ille, og kan fort føre til motsatt effekt enn hva man ønsker å oppnå, sier Sjømatbedriftenes administrerende direktør, og utdyper:

- Det at CO2-avgiften økes, samtidig som kompensjonsordningen reduseres gir fiskeriflåten en betydelig avgiftsøkning, som igjen vil kunne føre til at tilgjengelig investeringsmidler blir redusert, og bedriftene vil få mindre penger til å omstille flåten til en mer miljøvennlig og bærekraftig måte, noe som er helt nødvendig å lykkes med, avslutter Eriksson.