Gå til innhold
Annonse

Hvordan kan kunstig intelligens bidra til et bedre havbruk?

Liv-Hege Seglsten er seniorrådgiver bærekraft i Salmom Evolution. Hun forteller om hvordan kunsting intelligens kan bidra til et bedre havbruk. Foto: Salmon Evolution.
Liv-Hege Seglsten er seniorrådgiver bærekraft i Salmom Evolution. Hun forteller om hvordan kunsting intelligens kan bidra til et bedre havbruk. Foto: Salmon Evolution.

Havbruksnæringen står ovenfor flere utfordringer.  Kunstig intelligens og digitalisering kan være løsningen.

Annonse

Kronikken er skrevet av Liv-Hege Seglsten, seniorrådgiver i Salmon Evolution. Kronikken ble opprinnelig publisert på LinkedIn og er gjengitt i sin helhet.

Selv om havbruket har mindre utslipp av skadelige klimagasser enn produksjon av andre proteinkilder, er industrien likevel for stor og viktig for Norge til at vi kan lene oss tilbake og tenke at det ikke ligger risiko knyttet til produksjon av norsk laks.

Med klimaendringene øker behovet for kunnskap ytterligere. Det er nemlig ikke bare på land at det blir varmere, villere og våtere. Havet endres raskt både når det gjelder temperatur og saltholdighet. Hele økosystemet er i endring og representerer risiko for alle som lever av havet.

Høy fiskedødelighet og bærekraftsproblemer begrenser veksten. Tross stor etterspørsel har det de siste fem årene vært stagnasjon i produksjonen. Innovasjonskraften i næringen er heldigvis stor. - som en av verdens ledende havnasjoner har vi et ansvar. Vi både kan og bør lede an denne utviklingen.

Hva er problemet? – og hvor ligger løsningene?

Etter min mening er den store fiskedøden og bransjens direkte og indirekte utslipp av klimagasser, det største problemet i dag. Men også rømning og utslipp av plast og miljøskadelig slam fra produksjonen er viktige utfordringer som havbruket må løse frem mot 2030.

Fiskedøden handler om bedre fiskevelferd og klimagassutslippene knytter seg i stor grad til valg av fôr, transport og energikilder. Jeg mener at teknologi som AI kan være et av flere viktig bidrag til å løse noen av de overnevnte problemstillingene.

Liv-Hege Seglsten mener at det er viktig å forstå problemstillingene i havbruket. Foto: Gerd Meissner / Pixabay.com
Liv-Hege Seglsten mener at det er viktig å forstå problemstillingene i havbruket. Foto: Gerd Meissner / Pixabay.com

Min erfaring er at vi må bruke god tid på å definere hva som virkelig er problemet før vi kan se om algoritmer er løsningen. Mange starter et AI-prosjekt ved å dykke inn i algoritmer og data før de finner ønsket output og mål med teknologien. Teknologer og ingeniører forstår ikke alltid problemstillingene i havbruket og hvor komplekse disse er. Dermed forstår man heller ikke fullt ut hvor kritisk det er å etablere de riktige alliansene av viktige interessenter.

Riktig kompetanse og korrekt definisjon av hvilke problemer som skal løses er likevel bare et steg i riktig retning. Kommunikasjon for å nå frem er minst like viktig. Her må en være nøye med å beskrive om teknologien er målet eller middelet. Om det er middelet, vent med å dele.

Fortell heller sluttbrukerne hvilke problemer vi står ovenfor og hvorfor det haster med å løse dem. Husk at mange beslutningstakere baserer seg på gamle antagelser om risiko. 

Hvordan vil teknologileverandører at sluttbruker skal bruke dataen? Hvordan kan vi designe plattformen som forenkler? Og ikke minst, hvilke nye interessenter er det som kan bruke dataen, selv om de ikke bruker den i dag. Interessentanalysen blir derfor et viktig verktøy om vi skal løfte havbruket gjennom bruk av ny teknologi.

Mennesker og maskiner må lære – sammen

Artificial Intelligence (AI) og Deep Learning (DL) er for mange buzz-words som gir lite mening. Men dersom man samtidig kan forklare at kunstig intelligens er dataprogrammer som kan sanse omgivelsene, forstå sammenhenger i data, handle og lære av erfaring, er det lettere for ulike fagmiljøer å forstå at AI er et viktig verktøy for hvordan kompetanser kan digitaliseres for å løse reelle problemer.

Her ligger etter min mening nøkkelen til suksess med kunstig intelligens. Vi må være ærlige når vi definerer hva som er havbrukets virkelige utfordringer. Vi må ha rett søkelys på hva teknologien kan gi oss av outputs og ikke minst forstå hva dette kan gjøre for at havbruket blir bedre.

Det største potensialet for verdiskaping er å sette folk først og hjelpe dem til å frigjøre evner som maksimerer hva de kan oppnå. Her er intelligente maskiner uvurderlig. Men viktigst av alt er at både mennesker og maskiner må lære – sammen.

Teknologer og ingeniører forstår ikke alltid problemstillingene i havbruket og hvor komplekse disse er.

Liv-Hege Seglsten, seniorrådgiver bærekraft i Salmom Evolution.

Havbruket og den 6. innovasjonsbølgen

Den 6. innovasjonsbølgen handler om ressursproduktivitet med grønt systemdesign. I dag vet ikke oppdrettere nøyaktig hva som bidrar til å øke produktiviteten. Det er liten kunnskap om hva som eksplisitt påvirker veksten nede i merdene.

Havbruket er en bransje som til nå har hatt lite data og empiri som kan forutse utbrudd av sykdom og lus eller effektivisere driften av anlegget gjennom gode slaktestrategier, fôr-optimalisering, kvalitetsledelse og beredskapsplaner.

Seglsten forteller at data fra sensorikk og intelligente systemer vil spille en viktig rolle i årene fremover. Foto: Michael Schwarzenberger/Pixabay.com
Seglsten forteller at data fra sensorikk og intelligente systemer vil spille en viktig rolle i årene fremover. Foto: Michael Schwarzenberger/Pixabay.com

Ettersom fisken lever under vann, er det vanskelig å se hvordan ulike parameter for det operative miljøet påvirker fisken. Dette er dessuten også viktige data for toppledere og styret på områder hvor det er utfordrende å lede usikkerheten.

Men ting er i ferd med å snu. Og det har skjedd i rekordfart. Modenheten i bransjen øker, og det er mange spennende prosjekter både til havs og på land. Mange aktører er i full gang med å digitalisere alt fra biomasse, fiskeadferd og ulike velferds-parametre som lus og skinnhelse.

Data fra sensorikk og intelligente systemer vil spille en viktig rolle i årene fremover. Ikke alene, men som støtte, korrektiv og sparringpartner og i mindre grad i form av full automatisering.

Men i dette ligger også en barriere som vi må ta inn over oss. Oppgaver som krever dømmekraft, kreativitet og sosial kompetanse, vil være en kritisk kompetanse.

Hvordan de nye teknologiske løsningene frigjør brukernes kreativitet, fanger opp nye ideer, løser komplekse problemer og mobiliserer kollektiv dømmekraft, er viktige suksesskriteria om teknologien skal løse de reelle utfordringene som havbruket har i dag. Produktutvikling uten dette perspektivet kan risikere å skrotes etter kort tid!

Skal havbruket nå målsetninger om null-utslipp er vi også avhengige av en massiv energieffektivisering og mer bruk av fornybare energikilder som sol, vind og biogass

Liv-Hege Seglsten, seniorrådgiver bærekraft i Salmom Evolution.

Havbruket som nullutslipp-bransje

Skal havbruket nå målsetninger om null-utslipp er vi også avhengige av en massiv energieffektivisering og mer bruk av fornybare energikilder som sol, vind og biogass. Smart styring av forbruk sammen med ulike former for lagring av strøm og varme, gjøre at overføringskapasiteten i nettet kan utnyttes bedre. Varmelagring kan bidra til bedre utnyttelse av overskudd på elektrisitet når vindkraft og solceller produserer for mye.

Digitalisering og kunstig intelligens kan forbedre utnyttelsen av et grid av ulike energiløsninger, batteri og varmelagringsløsninger og ikke minst få dem til å spille godt sammen. Dette gjelder spesielt for best mulig utnyttelse av energilager ved varierende energipriser og varmebehov.

Bærekraftig bioenergi utviklet fra slammet som samler seg opp er ikke bare med på å ta ned miljøfotavtrykkene, men kan også bidra til å dekke varmebehovet. Siden bioenergi kan lagres, er den egnet til å erstatte fossil energi i periodene hvor de andre løsningene ikke strekker til eller er dyre.

Biogass representerer en dobbelt klimagevinst når bruken hindrer forråtnelsesprosesser som gir metanutslipp til atmosfæren, ettersom det er større oppvarmingseffekt av metan enn CO2. Bare det å brenne metan i stedet for å slippe den ut gir derfor en stor klimagevinst. Enda bedre er det når gassen brukes til å erstatte fossil energi.

Oppdrett handler først og fremst om biologi. Deretter menneskene og teknologien.

Liv-Hege Seglsten, seniorrådgiver bærekraft i Salmom Evolution.

Globale drivere

Vi står ovenfor noen globale drivere som vi ikke kan overse når vi utvikler nye løsninger og tar i bruk ny teknologi. Om vi skal vi lykkes med å brødfø en voksende jordklode med fremvoksende økonomier og forbrukere som stiller høye krav til matsikkerhet og matproduksjon innenfor klodens tålegrenser, vil det kreve helt nye allianser mellom beslutningstakere i havbruket.

Det innebærer at i tillegg til ny teknologi, behøver vi også nye allianser mellom tradisjonelt lakseoppdrett, landbasert oppdrett og FoU. - Fiskehelseeksperter, bærekraftsanalytikere, havforskere, kvalitetseksperter, økonomer, AI-utviklere, ingeniører, statistikk, UX spesialister og domeneeksperter er bare noen av de viktige kompetansene vi behøver. I tillegg vil fagekspertise fra jurister, psykologer og filosofer som stiller spørsmål med etikk, lovgivning og menneskelige drivkrefter være viktige for bransjen i årene fremover.

Det vil med andre ord kreves mye av lederskapet som behøver gode sosiale ferdigheter for å fremme effektiv samhandling i og utenfor egen organisasjon. Man må lokke frem og sammenstille et mangfold av synspunkter, innsikter og erfaringer som gjør det mulig å fange opp nye ideer som løser komplekse problemer som havbruket står ovenfor.

Og helt til slutt, som mine gode kollegaer Oddvar og Olav som er fiskehelseeksperter alltid minner meg om; biologi trumfer teknologi. Alltid. Oppdrett handler først og fremst om biologi. Deretter menneskene og teknologien.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse