- Ikke helt fjernt med fjernfôring
Per Helge Westermann fra Midt-Norsk Havbruk mener det ikke er helt fjernt med fjernfôring, og sier det har gitt havbruksselskapet en bedre kontroll over appetitten til laksen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Fjernfôringsentalen til Midt-Norsk Havbruk står på land i Rørvik, og hadde oppstart vinteren 2016. Her jobber tre ansatte på turnus, og fjernstyrer fôringen på fem lokaliteter, fordelt på 36 merder.
God oversikt og kontroll
Westermann som er Fôringsansvarlig for Midt-Norsk Havbruk innrømte under Produktivitetskonferansen i Kristiansund, at det kan bli slitsomt i lengden å se på alle skjermene.
- Man sitter der på fjernfôringen ni timer hver dag og glor på skjermene. Det har resultert i at jeg ser veldig lite tv, sa han til latter fra salen.
På sentralen kan de også fjernstyre flåter og kamera på merdkanten, der det er både kamera over og under vann. For at de ansatte skal kunne holde kontakten med røkterne, kommuniserer de med hverandre via et radiosamband. Denne kommunikasjonen understreker Westerman er svært viktig.
På sentralen har de 24 stykk 50-tommers tver som kan splittes opp i seks bilder per skjerm.
Bedre fôrkontroll og tilvekst
Westermann forteller at erfaringen Midt-Norsk har gjort seg er blant annet at de nå har en bedre kontroll på fôringen til fisken.
- Det er blitt flere fôringstimer og antall tapte fôringsdager er halvert siden oppstarten, sa han fornøyd.
- Men det er ikke helt fjernt med fjernfôring, la han til.
En fordel han trekker frem med fjernfôringen er foreksempel dersom det er dårlig vær en dag og røkterne ikke kommer seg ut på anlegget, så kan fisken likevel fjernfôres fra sentralen på land.
Midt-Norsk Havbruk har også registrert at det er blitt en bedre tilvekst på fisken, etter at de tok i bruk fjernfôring.
- De første generasjonene med fisk på fjernfôring, har vist bedre tilvekst. Vi har hatt rimelig optimale forhold, og den første generasjonen som ble satt ut i mai/juni og som ble slaktet i april, var på 5,5 kg.
Oppdager fallgruvene
Westermann trekker også frem at de med sentralen raskere kan detektere forstyrrelser i apetitten til fisken. Disse forstryrrelsene har de opplevd kan komme på bakgrunn av kjøring med båt rundt merdene eller dykkearbeid.
- Vi kunne etterhvert se hvem som hadde kjørt båten, basert på reaksjonene til fisken, sier han lurt.
Med den gode oversikten blir det dermed lettere for dem å kunne stoppe opp fôringen en liten stund, slik at det blir mer riktig fôring, basert på fiskens oppførsel.
- Alt dette er med på gi en bedre tilvekst og skape bedre forhold for fisken, slår Westermann fast.
Målere på oksygen, salt og temperatur gjør at de hele tiden kan følge med fra en egen skjerm på sentralen, og alt dette mener bedriften skal gi en bedre total fiskevelferd.
- Man kan enkelt følge med på fisken, og gjøre tiltak dersom det er nødvendig, sier han avslutningsvis.
Les også disse sakene fra konferansen:
- Økt slakteutbytte - Første gang siden 2013G
- Vil gi bedre sykdomsdata i Barentswatch
- - Ikke medikamentell avlusning krever tettere fiskehelseoppfølging
- - Lakselus er fremdeles den største utfordringen
