Gå til innhold
Annonse
Faksimile fra Kyst og Fjord  24. august 2016.
Faksimile fra Kyst og Fjord 24. august 2016.

I en artikkel på Kyst og Fjord hevdes det at det nå er vitenskapelig belegg for en sammenheng mellom en påstått nedgang i rekebestanden og utbredelse av oppdrettsnæringen. Grunnlaget er forskning som er utført på kitinhemmere. Men forskeren bak studien sier til Kyst.no at hun ikke har slike data.

Annonse

I artikkelen refereres det til data fremlagt under et foredrag IRIS-forsker Renée Katrin Bechmann holdt under Nor Fishing. Der slås det fast at:

«Dermed har bekymrede fiskere fått vitenskapelig belegg for det de har bekymret seg for lenge; at det er en klar sammenheng mellom utbredelsen av oppdrettsnæringa og nedgangen i rekebestanden.

- Jeg er enig med dem. Dette er ille, og utslippene må ned, sier Bechmann, en av 13 forskere i et internasjonalt team som har gjort forsøk med medisinfôr på reker»

Renée Katrin Bechmann, som altså er intervjuet, forklarer at de har gjort akvarieforsøk der reker har fått standard medisinpellet med diflubenzuron (Releeze), og der man bl.a. har vist at 60 % av rekene som fôres i 14 dager med denne kitinsyntesehemmeren dør.

Kyst.no har spurt Bechman om hvilket belegg hun har for å trekke disse lab-resultatene opp som forklaring for en påstått nedgang i rekebestander?

- Jeg har ikke påstått dette. Det gjorde journalisten, sier hun.

Les også: Rekeforsker: Ikke sett sammenheng mellom oppdrett og rekebestander

- Har dere gjort bestandsberegninger over tid i områder der disse stoffene har vært brukt og sammenlignet med utvikling i tilsvarende steder der det ikke brukes?

- Det har jeg ikke uttalt meg om, men basert på de tydelige negative effektene observert i labben bør man redusere bruken av pesticider som medisin i oppdrettsnæringen. Det diskuterte jeg også med fiskeriminister Per Sandberg på Nor-Fishing. Han var helt enig med meg i at kjemikaliebruken må ned, sier hun videre.

Kyst.no har spurt Kyst og Fjord om hva de tenker om at hun hevder seg feilsitert, og om de har fått henvendelse om å korrigere teksten. Vi har så langt ikke fått svar.

Lite brukt medikament

Kitinsyntesehemmerne stod i 2014 for 5 % av forskrivningene. Av salgsdata for 2015, kan man konkludere at dette antagelig er rimelig uforandret.

Av informasjon hentet fra Lusedata kan man se at midlene i 2015 ikke ble brukt i Troms og Finnmark, kun èn gang i Nordland og to ganger i hvert av områdene Møre og Romsdal og Rogaland/Agder.

Der de først og fremst ble brukt var i Nord- og Sør-Trøndelag, samt i Sogn og Fjordane og i Hordaland.

Forventet ikke at rekene ville bli så påvirket

Bechman har tidligere uttalt seg om at hun var overrasket av effekten.

Kyst.no har spurte derfor om det var en overraskelse at reker, som tross alt er i samme systematiske gruppe (krepsdyr) som lakselus, også dør av stoffet som brukes for å drepe denne parasitten.

Svaret på det er kort:

- Nei.

Men at når rekene fikk stoffet via laksepellets, hadde hun ikke forventet at effekten skulle bli så kraftig.

- Jeg forventet at diflubenzuron i fôret ikke ville være tilgjengelig i skadelige mengde for dyr som for i seg noen få pellets, siden det er tillatt å slippe det ut. Det er dokumentert siden 70-tallet at diflubenzuron løst i vann (ikke i fôr, men som insektmiddel) er svært skadelig for krepsdyr, og derfor er det ikke anbefalt å bruke dette insektmiddelet nær vann. Derfor antok jeg at det ville være mindre skadelig med fôr-rester i havet, men resultatene fra forsøkene våre viser at rekene kan ta opp dødelige doser etter å ha spist kun få pellets.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse