Forsker Joshua Fenton Cabell stikker et litermål ned i en stor bøtte med flytende brun masse. Langsomt heller han det over i små plastglass. Det er den ferskeste leveransen med fiskeslam til forskningsstasjonen til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på Tingvoll i Møre og Romsdal.Foto: Anette Tjomsland/NIBIO.

Kan slam fra oppdrettsanlegg bli en verdifull ressurs?

- Jo, veldig mye tyder på det. Ikke bare kan det være muligheter for innovativ anvendelse og verdiskapning, men gjennom å samle opp og foredle slammet så reduseres også miljøavtrykket til oppdrettsnæringen. Nå vil Aquaressurs utnytte slam fra fiskeoppdrettsanlegg samtidig som det gir et bedre havmiljø, og lykkes de så kan de skape en virkelig vinn-vinn situasjon for hele næringen, melder Aquaressurs.

Publisert Sist oppdatert

Et DistriktForsk-prosjekt gjennomført av Aquaressurs AS, i samarbeid med Nord Universitet, konkluderer nemlig med at oppsamlet slam fra sjøbasert akvakultur kan ha flere bruksområder. Analyseresultatene viser at det ligger et uforløst potensial blant annet som gjødsel og som næringsråstoff til ulike typer proteinproduksjon, melder selskapet i en pressemelding. 

Slam er en ressurs

Slam fra akvakulturanlegg i sjø er i dag en miljømessig utfordring for en videre bærekraftig ekspansjon av den kystnære havbruksnæringen i Norge, og bremser næringen fra å vokse.

- Gjennom oppsamling av slammet, som består av fôrrester og fiskeskitt, kan en redusere næringens miljøavtrykk og gi mulighet for økt produksjon. Slam utgjør også en betydelig ressurs som i dag er på avveie, og Aquaressurs ønsket derfor i samarbeid med Nord Universitet å kartlegge kjemisk innhold i oppsamla slam, både med tanke på næringsstoffer og fremmedstoffer som tungmetaller og mikroplast, sier Bjørn Ola Holm hos Aquaressurs.

Han legger til at selskapet ser stor verdi av et tett samarbeid med FoU-miljøer fremover.

- Det er viktig for oss med tanke på å realisere potensialet for verdiskapning med slam som ressurs. Styrking av kystnært havbruk er en sentral del av vår forretningside, sier Holm.

- Jeg er derfor naturligvis spent på hva Regjeringens havbruksstrategi som kommer i midten av august vil inneholde om kystnært havbruk og sirkulærøkonomi i havbruk.

Slam kan skape nye arbeidsplasser

Dagens lakseproduksjon genererer årlig cirka 600.000 tonn slam som i større eller mindre grad etterlater miljøavtrykk fra havbruksnæringen.

- I et sirkulærøkonomisk perspektiv er dette sløsing med ressurser. Kan slammet samles opp og danne grunnlaget for ny næringsaktivitet? spør Holm som før forprosjektet startet ville finne mer ut om slammet har en sammensetning som kan peke på mulige anvendelsesområder eller om er det uønska stoffer som er et hinder for noen bruksområder.

Positive undersøkelsesfunn

Analyseresultatene fra forprosjektet antyder at sjøbasert slam har potensial for bruk i forskjellige produkter. Både næringsstoffinnhold og nivået av tungmetaller var innenfor EU sine krav til organisk gjødsel. Videre konkluderes det med at avvanning og muligens også avsalting av slammet etter oppsamling vil være nødvendig for bruk av slam som gjødsel eller kompost.

- Næringsinnholdet gir også grunn til optimisme med tanke på bruk i proteinproduksjon, men her er det noen regulatoriske begrensinger i dagens regelverk før slam kan brukes i produksjon av for eksempel fôrorganismer, forklarer Holm som får følge av professor Mette Sørensen fra Nord Universitet.

- Kunnskap om kjemisk sammensetning og innhold av både ønskede og uønskede stoffer er viktige for å finne ut hvordan man skal benytte sidestrømmer fra oppdrettsnæringen. Oppsamling av fôr og gjødselrester fra oppdrettsmerder vil uten tvil bidra til å redusere utslipp av organisk materiale fra næringen, legger hun til. 

Mer forskning må til

Så langt foreligger det lite informasjon om kjemisk sammensetning av slam fra sjøanlegg fra tidligere, men innholdet basert på forprosjektets analyser er ikke vesensforskjellig fra karakterisert slam fra landbaserte ferskvannsanlegg hvis en ser bort fra saltinnhold.

- Dette gjør at slam fra akvakultur i noen sammenhenger kan ses på som en samlet ressurs, noe som øker forretningspotensialet, sier Holm.

Aquaressurs AS har sammen med NIBIO, Rise PFI, Midt-Norsk havbruk og Val skoler nylig fått innvilget et kvalifiseringsstøtteprosjekt gjennom Regionalt forskningsfond Trøndelag.

- I dette prosjektet skal vi prøve ut to ulike pyrolysemetoder. Pyrolyse er en termisk prosess som innebærer spalting av sammensatte stoffer til enklere forbindelser ved bruk av varme, forklarer Halvor Mortensen ved Val FoU, som har vært prosjektleder for det gjennomførte prosjektet.

Målet er kunne anvende det pyrolyserte slammet videre og også skille de ulike med tanke på innholdet de har av fremmedstoffer.

- Dette vil igjen danne grunnlaget for en markedsfokusert vurdering av anvendelsesområder for slam fra sjøbasert akvakultur, sier Mortensen.

Sammen med Nord Universitet vurderes det nå også hvordan prøveresultatene fra det gjennomførte forprosjektet kan systematiseres videre, og eventuelt danne grunnlaget for nye FoU-prosjekter.

Blå-grønt samarbeid

Samarbeid mellom den grønne og den blå næringen har vært et viktig fokusområde for FoU-miljøer i lengre tid, og dette prosjektet føyer seg inn i rekken av bioøkonomiske løsninger som kan tjene begge sektorene. Fra før har for eksempel fiskeslam blitt vurdert som interessant gjødsel for landbruket.   

- Vi ser et stort potensial i økt samarbeid mellom blå og grønne næringer, og bruk av slam er et konkret eksempel på hvordan en kan hente ut synergier av et slikt samarbeid, sier Lars Bendik Austmo fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).