Kronikk: Lakseoppdrett det neste tiåret

Kronikken er skrevet av Øyvind Fylling-Jensen, administrerende direktør i Nofima. Den stod opprinelig i Altaposten og er gjengitt i sin helhet.

Vi står ved inngangen til et nytt ti-år. Om få dager skal vi ta fatt på 20-tallet. Hvordan ser norsk lakseoppdrett ut i 2030? Svaret får vi om ti år, men jeg skal likevel driste meg å spå fem trender innenfor denne viktige næringen de ti neste årene.

Oppdrettsnæringen nasjonalt og internasjonalt står ved et veiskille. FAO, FNs matvareorganisasjon, anslår at akvakultur vil være helt avgjørende for å sikre tilgang på marint protein i fremtiden. Norsk havbruk, med sin profesjonelle og industrielle tilnærming, brukes ofte som eksempel på hvordan fremtiden vil se ut globalt.

 I 50 år har den norske havbruksnæringen vært driftet på den tradisjonelle måten med at rogn klekkes og smålaksen holdes i ferskvannsanlegg på land til den er mellom 80 og 100 gram, før den settes i sjø. I åpne merder vokser den seg opp til fire - fem kilo før den slaktes. 

De siste årene har innovasjonstakten i havbruksnæringen økt. Næringen er blitt mer profesjonell og har tatt tak i mange utfordringer knyttet til miljø og dyrevelferd. Til tross for dette vil skje store endringer, og her er noen utviklingsområder som vil få betydning både nasjonalt og internasjonalt:

1. Laks på land

Oppdrett på land er i den spede begynnelse. Noen av de største pådriverne har sitt utspring i Norge. Atlantic Sapphire er i gang med å bygge et stort landbasert anlegg i Florida, og har ambisjoner om å slakte 90 000 tonn laks i løpet av få år. Vekstambisjonene er store, og de har allerede økt anslaget til å produsere 220 000 tonn.

Nordic Aquafarms satser i Fredrikstad, Maine og California. Det som er interessant er at også utenlandske aktører ønsker å produsere laks i landbaserte anlegg.

Pure Salmon med utspring i Japan skal produsere laks i USA, Frankrike, Polen, Sør-Afrika, Bahrain, Japan og Kina. Av 260 000 tonn i 2030 skal 100 000 tonn produseres i Kina. 

I Norge er det prosjekter på gang, men de er ikke like offensive. Mye av årsaken ligger i at vi i Norge har noen fantastiske naturgitte fortrinn med lang kystlinje som gjør at tradisjonelt oppdrett med åpne merder er økonomisk gunstig. Produksjonskostnaden per kilo laks i Norge er tett på 38 kroner, mens kostnadene i landbasert produksjon per i dag ligger høyere.

2. Mer laksfôr

Vekst i produksjon av laks og annen oppdrettsfisk krever mer fiskefôr. For 15-20 år siden inneholdt laksefôret store mengder med marine fiskeoljer, men med vekst i næringen, et ønske om å bruke marine fiskeoljer i andre produkter, økt fokus på beskatning av marine ressurser, så har vegetabilske råvarer blitt dominerende kilde til næringskomponenter i oppdrettsfôr. Nyere forskning viser at vi er i ferd med å nå tålegrensen for hvor lite marine næringsstoffer fisken tåler, og et betydelig arbeid gjøres nå for å sikre tilgang på marin omega-3 til fôret, til beste for fisk og mennesker.

I Bergen skal vi i 2020 åpne et nytt og moderne forskningsanlegg vi har kalt Aquafeed Technology Centre. Via Forskningsrådet har Nofima og samarbeidspartnere fått 30 millioner til å kjøpe utstyr til forskningssenteret. Interessen fra næringsaktørene er stor, og i samarbeid med dem vil det de kommende årene skje store endringer i fôr-reseptene basert på solid kunnskap om fiskens ernæringsbehov, råvarenes ernærings-egnethet og teknisk kvalitet.

3. Lukkede merder

Innovasjonstakten i norsk oppdrettsnæring er høy. Flere aktører har stor tro på lukkede anlegg i sjø. De mener fordelene er mange kontra å ha anleggene på land. Både investerings- og driftskostnadene blir lavere. Nofima bidrar med partnere i testing av lukkede merder i sjø. Resultatene så langt er positive. Blant annet kommer ikke lakselusa inn i disse merdene.

I Nofima har vi et stort forskningssenter (CtrlAqua) på lukkede/semilukkede merder. Resultatene er oppløftende, og vi har tro på denne teknologien. I dette Forskningsråds-finansierte senteret jobber industriaktører langs hele verdikjeden og forskningsmiljøene sammen om å finne nye løsninger for mer bærekraftige løsninger i oppdrett. Det viktige grepet er at kunnskapen raskt omsettes fra forskning til bruk.

4. Laksen langt til havs

Myndighetene har de siste årene delt ut en rekke utviklingskonsesjoner. Flere av disse konsesjoner er basert på offshore oppdrett. Salmar på Frøya og Nordlaks på Stokmarknes er selskap som satser mye kapital på slike prosjekter. I næringen er det knyttet stor spenning til prosjektene. Det som er interessant i denne sammenheng er at offshore havbruk også skjer i helt andre regioner enn i Norge. Blant annet har kinesiske produsenter sine første anlegg til uttesting. 

Hva så med offshore oppdrett? Jeg tror ikke vi har så mange slike konsesjoner om ti år. Jeg tror vi i Norge vil se langt flere lukkede anlegg i nære havområder enn offshore oppdrettsanlegg.

5. Mer oppdrett lenger nord

Klimaendringene fører til varmere hav. I 2019 har vi lagt fram en forskningsrapport som sier at lakseoppdrett på sikt tvinges lenger nord på grunn av klimaendringene. Det neste 10-året vil det neppe skje så veldig store endringer i norsk oppdretts-struktur, men vi vil gradvis se at oppdretterne sterkere ønsker å være lokalisert langt nord.

En annen trend som vil forme næringen fremover er kravet til klimanøytral produksjon og dokumentasjon av miljøbelastning langt ut over det vi har sett så langt. ASC-sertifisering er en standard som næringen bruker, men her tror jeg det bare kommer til å bli større forventninger og krav fra forbrukere de neste årene. 

Problemene med lakselus har jeg ikke nevnt spesifikt, men det problemet løser næringen sammen med forskningen det neste tiåret.

Får jeg rett i mine spådommer? Svaret får vi om ti år. Det som i alle fall er sikkert, er at norsk oppdrettsnæring er i rivende utvikling. Innovasjonsevnene er stor og appetitten på forskningsbasert kunnskap større enn noen gang.